Av Bernt Falkum

 Det var da litt av et spørsmål, et spørsmål i alle fall noen er opptatt av, men først tar vi med en fortelling som har et viktig poeng.

 Etter flere års forkynnerarbeid skulle den kjente forkynneren M.A. Brekke ta teologisk embetseksamen i USA. Han og en studiekamerat var oppe samtidig. Kameraten hadde spesialisert seg på «de siste ting» og håpet derfor å bli spurt om det. «Blir jeg hørt om de siste ting, så stryker jeg,» sa Brekke til sin kollega. Kameraten var først inne. Om en stund kom han smilende ut igjen. Han hadde fått det emnet han ønsket seg. «Fint,» tenkte Brekke, så får ikke jeg noe om det.» Så var det Brekkes tur.

Han kom inn, hilste på eksaminator og sensor og satte seg ved eksamensbordet. Så tok eksaminator ordet: «Hvis De ble bedt om å tale om «de siste ting», hva ville De så si, kandidat Brekke?» 

 Brekke trodde knapt at han hadde hørt riktig. Spørsmålet falt som en bombe – og hadde en forunderlig lammende virkning. Men da han hadde fått summet seg litt, forsøkte han å forme et svar: «Det synes jeg er et meget vanskelig emne,» begynte han, «så først ville jeg be om Guds lys over Ordet. Dernest ville jeg rådføre meg med de beste kommentarer, og jeg ville forsøke å veie mot hverandre de ulike oppfatningene. Spørsmål som jeg ikke kunne finne tydelige svar på ut fra Skriften, ville jeg la ligge.» Brekke besto eksamen. Kameraten strøk.

 Vi kan fort slå fast at tema knyttet til «Jesu gjenkomst» og «De siste ting» ikke er de enkleste. De som ikke innser det har et problem, og faren er stor for at de «stryker til eksamen». Derfor er det viktig at man ikler seg en smule ydmykhet om man våger å nærme seg dette emnet. Det kan ikke være vanskelig for oss, når selveste Peter skriver i sitt brev følgende:

 «Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er han gitt. Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang.» (2. Pet. 3,15-16)

 Men når dette er sagt, må vi også si at Bibelen er full av forventning om at Jesus virkelig kommer tilbake til vår verden. Det er et av Det nye testamentes store temaer. Det er det kristne håp som gjør det mulig at Lauren Daigle mot slutten av sangen «Hold on to me», kan synge «There is hope for the world» (Der er håp for verden.)  Og det er nettopp det det er, det er håp når det er for mørkt til at vi ser Gud, det er håp når vi glemmer at vi trenger Gud. Da er det Jesus som er vårt håp, vårt levende håp.

 I Apostlenes gjerninger møter vi disse ordene: «Da Jesus hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres. Mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet han for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, og de sa: «Galileiske menn, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!» De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berget som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.» (Ap.Gj. 1,9-12)

 Noen dager senere står Peter fram med klart budskap: «Men Gud oppfylte på denne måten det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulle lide. Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, han som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.» (Ap.Gj. 3,18-21)

Det er ingen tvil: «Denne Jesus skal komme igjen …  Jesus, han som himmelen skal huse inntil de tider …» Dette står fast, og det er ikke minst derfor at vi roper ut: «There is hope for the world, og hvis noen av mine lesere ikke har hørt sangen «Hold on to me», da er tiden inne for det nå!