De aller fleste følger den gregorianske kalender og har markert et nytt år. I Israel er det flere kalendere som er i brukt.

Jødene har sabbaten om lørdagen og er den ukentlige hviledagen. En ny «dag» starter ved solnedgang. Ordningen kommer fra skapelsen: Det ble aften, det ble morgen den … dagen. Dagene har ingen navn, men bare tall. Søndagen er den første dagen i uken ( Joh 20,1).

Araberne har sin hvile om fredagen, og de kristne har søndagen. Det er ulike høytider og merkedager som blir fulgt.

Her blir også årsskifte noe ulikt alt etter hva kalender en følger. Israel er kjent for det fargerike med kulturer og tradisjoner, men fra uminnelige tider har det for jødene vært Herrens høytider med faste årlige merkedager en følger.

Den jødiske kalenderen skiller seg fra både den gregorianske og muslimske kalender. Her er rytmen basert på månen og solen. Det er 12 måneder på kalenderen, men det telles både 29 og 30 dager. Det blir da 356 dager og derfor 9 dager kortere enn et solår. Hvert 19 år har Israel en skudd-års måned. Den er om våren og kalles for Ader II.

I Israel feires nyttår om høsten. Den faller alltid sammen med basunhøytiden og er omtalt i 3 Mos 23,24-25. Her telles det år fra skapelsen og i Israel skrives nå årstallet 5782. Nyttåret kalles Rosh ha-shana og markeres med å blåse i Shofar (bukkhorn). I familiene markeres dette på forskjellige måter, alt etter hva retning en tilhører i jødedommen. Denne nyttårsfeiringen er mer den kommersielle nyttår, men preges og er tett på de følgene merkedager som kommer. Det er forsoningsdagen og løvhyttefesten. September og oktober er festdager fylte både med alvor og glede.

Jødene markerer også et nytt år om våren. Dette nyttår er mer av av religiøst innhold, men har sammenheng med Herrens høytider. Høytiden har mer et familievennlige innhold, og den har sitt tydelige preg fra den gangen jødene gikk ut fra Egypt og utfrielse fra Faraos trellebånd. Her startet Israel og det jødiske folket som en nasjon. Bibelen forteller: «Herren talte til Moses og Aron mens de var i landet Egypt, og sa: Denne måneden skal være deres nyttårsmåned. Den skal være den første av årets måneder hos dere.» 2Mos 12,1.

Lykkelig er den som har to «nyttårsfeiringer.» Den ene er fødselsdag og år, men også den dagen en ble født på nytt og utfridd fra syndens trellekår ( Kol 1,13).