Av Sigmund Måge

En av disiplene, han som Jesus elsket, satt til bords ved Jesu side.
(Joh. 13, 23)
Han som Jesus elsket... (Joh. 20,3b)
Den disippel som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! (Joh. 21, 7a)

Gud har gitt oss fire evangelier. De tre første - også kalt de synoptiske evangelier - har mye til felles og de ble til i tiden 60-70 etter Kristi fødsel. 

Det behaget Gud at Johannes skriver litt annerledes. Dette evangeliet ble også nedtegnet flere tiår senere - i årene 90 -100 etter Kristi fødsel. Felles for alle skribenter av Bibelen er at det de skrev er innblest av Gud. Hele Skriften er inspirert av Gud....2.Tim. 3,16a

Mens alle de andre apostlene æret Gud ved å bli martyrer, døde Johannes en naturlig død i høy alder.

Johannes er også kalt kjærlighetens apostel. Ingen skriver mer om kjærligheten -Agape - enn Johannes. Det gjelder Guds kjærlighet til oss fortapte syndere, så vel som kjærligheten mellom Guds folk og vår kjærlighet til Gud. Dette er sterkt fremhevet både i Johannes evangelium og i Johannes sine brever.

I Johannes evangelium kapittel 20 som beretter om Kristi oppstandelse, omtaler Johannes flere ganger seg selv i tredje person - «den andre disippelen».  Det kunne vært like naturlig å si; Peter og jeg. Dette har nok en dypere mening. Det er som at navnet Johannes eller det personlige pronomenet «jeg» ikke passer inn i dette store som hendte – Jesus lever – Jesus er stått opp.

Og nå kommer vi til det som er temaet i dag; den disippel som Jesus elsket!. Det betyr slett ikke at Jesus elsket de andre mindre. Nei, nei! Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner. Johs. 15,13. Dette sier Jesus i sin avskjedstale til alle disiplene. Til og med forrederen Judas ble inkludert i Jesus venneflokk.

Når Johannes er blitt inspirert av Gud til å skrive det han skrev, så er dette hans personlige opplevelse av Jesu kjærlighet. Mon ikke noen og enhver kan kjenne litt av dette? Sangeren sier det slik: «God imot alle, mot meg dog især» Sangboken 329. Dette at Herren elsker meg, er ikke til å fatte. Jeg levde en gang i verden og i synden. Og fortsatt er det mye hos meg til å sette fingeren på. Men jeg fikk nåde fra Gud. Jeg har fått tilgitt alle mine synder og lever nå under nåden. Til tross for alle mine brist, er jeg den benådede synder som Jesus elsker. Dette er så stort og det kan ikke annet enn å skape kjærlighet tilbake . Vi elsker fordi han elsket oss først. 1. Johs. 4,19.

I Jesu sin avskjedstale lyder det også: Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Johs 14, 23. Og for å sette det hele i rette perspektiv: I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. 1. Johs. 4,10

Paulus skriver til korinterne: Om noen ikke elsker Herren, han være forbannet! Maran ata. 1.Kor. 15, 22. En grunn til dette sterke utsagnet finner vi blant annet i Paulus sin hilsen til Timoteus: Det er et troverdig ord, fullt verd å motta: Jesus Kristus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. 1. Tim. 1, 15

Bibelen og historien forteller oss om tyranner som gjorde mye verre ting enn Paulus. Når Herren har inspirert Paulus til å kalle seg selv for den største synder, så viser dette oss Paulus sin erkjennelse. Redningen for Paulus og alle oss andre er dette: Men der synden ble stor, ble nåden enda større. Rom. 5, 20b.

Det siste vers vi har i Bibelen er en nådehilsen formidlet ved Johannes: Vår Herre Jesu nåde være med dere alle! Åpenbaringen 22.21. Paulus avslutter alle sine brev med en nådehilsen og i 1. brev til Korinterne lyder det: Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds