Av Edvard Foss

Han hadde vært aktiv i misjonsarbeidet i alle år. Formann på bedehuset. Fast medlem i musikkkoret, og når det det var møter, var han alltid på plass. Samlingen om Guds ord og det kristne fellesskap hadde i alltid vært viktig for ham.

Nå var ting blitt annerledes. Sykdommen hadde kommet snikende. Minnet sviktet. Han kjente ikke lenger sine nærmeste.  Møtegang og bibellesing var det slutt på. Over hans lepper kom det ord han aldri ville uttalt om han hadde vært med «sine fulle fem». Så mye var forandret, men noe var det samme.

På nattbordet til denne eldre troende mannen stod en glassplate med følgende bibelord. Gul skrift på sort bunn: «Som med et skjold dekker du ham med nåde» Salme 5,13. Da sansene sviktet, var han fortsatt dekket av «nådens skjold».

Når vi leser bibelen, finner vi to betydninger av ordet skjold. Det ene ordet betegner et rundt «mindre» skjold som soldaten brukte i kamp når han svingte sverdet. Det andre ordet, betegner et skjold som dekket soldaten «fra topp til tå». Et heldekkende skjold som gav ham god beskyttelse og vern i striden.  Det er dette siste ordet for skjold som er brukt her i Salme 5,13. Det kunne gjerne stått: «Som med et heldekkende skjold, dekker du ham med nåde». Det er den rettferdige det er tale om her i salmen: «For du Herre velsigner den rettferdige» står det. Hvem er så dette? Det er den som har tatt sin tilflukt til Jesus og ved troen på ham er frelst og født på ny. «Han er et skjold for alle dem som setter sin lit til Ham» (Salme 18,31).

Vi legger merke til at det er Gud som handler, som utfører «dekkoperasjonen». «Dekker du ham» leser vi. Her er vi alle satt på sidelinjen. Frelsen er helt og fullt Guds verk. For en nåde fra Guds side. Vi finner et bilde på dette i fortellingen om Noa, han som bygde en ark til redning for seg og sin familie. Innvendig og utvendig skulle han etter Guds initiativ og påbud «stryke den med bek». Det gjorde at når vannflommen gikk over jorden, var Noa og de andre i arken «dekket av bek». Ordet for «bek» er det samme som for forsoning. De var dekket av forsoningen midt i nøden. Et nydelig bilde på frelsen i Jesus Kristus. Nådens skjold er frelsens skjold. «Du gir med din frelse til skjold» vitner David i Salme 18. Det var kanskje dette han tenkte på Jonas Pettersen da han i sangen nr.273 i sangboken skrev følgende: «Helt tildekket i dine sår, hvorfra blodet fløt, frelst av nåde jeg salig står, midt i all min nød».

La oss ta fram noe av det bibelen vitner om nådens heldekkende skjold, det Gud har dekket sine barn med.

«For av nåde er dere frelst ved tro, det er ikke deres eget verk, det er Gud gave» (Efes.2,8). Her er som nevnt all vår medvirkning utelukket og unødvendig. Ved tro får vi del i nåden. Å tro er å tro Guds ord om frelsen i Jesus Krist. «Å tro det er å legge seg ned ved korsets fot, og begge hender strekke vår herre Krist imot». «Det er å slippe sin egen herlighet og fly til nådens klippe til Jesu kjærlighet». Tro det og du har det! 

«Der synden ble stor, ble nåden enda større» (Rom.5,20). Ufattelig men sant! Ved tro på Jesus har Guds barn syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom som Han har gitt oss i rikt mål. Det er nok og ubegrenset nåde hos Gud. Så dypt vi falt, han sonet alt.

«Min nåde er nok for deg”. (2 Kor. 12,9). At det er nok betyr at det trengs ikke noe i tillegg. Gud er tilfreds med Jesu frelsesverk. «Han gjorde alt, eg skal ingenting gjera, nåden er fri å eg kvilar meg der, slik som eg er».

«Hans nåde varer livet ut» (Salme 30,6). Nåden er evig og uforanderlig som Gud selv er evig og uforanderlig. Under denne Guds frelsende og bevarende nåde får en kristen leve hver dag av sitt liv.

«Det holder det Jesus har gjort, i livet ved himmelens port. Du bygger på fjellsikkergrunn. Det holder i døden sin stund».

Å la oss legge til; det holder også når sansene svikter. Fra en troende manns sykeseng ble det avlagt følgende vitnesbyrd: «Når ikke jeg makter å hold fast på Jesus, da holder Jesus fast på meg».

Som med et heldekkende skjold dekker Gud sine med nåde.