Artikler

av Johs Kvalheim

«Fra arkivet september 1951»

«Jeg opplever så lite. Det er så vanskelig å holde fast på troen,» – sa en ungdom til meg.

Mange er på leiting etter større opplevelser med Gud. De har gitt seg over til Gud og tatt imot forlating for syndene. Men det er så lite vekst og lite frukt. Det ble strev, mye og alvorlig strev. Åndelig strev skaper åndelige trøtte mennesker.

Er du åndelig trøtt?

Noen er inne på en farlig linje. De er på vei bort til Sinai igjen. Selvlivet stikker fram på denne fine måten. De er nok enda i sin nådestand, men de har liten lykke i sitt kristenliv. De er opptatt av troen og seg selv.

Av Th. Munds

«Fra arkivet  juli 1936»

«I nøden ropte du, og jeg fridde deg ut. Jeg svarte deg, skjult i tordenskyen, jeg prøvde deg ved Meriba-vannene. Sela.» (Sal 81,8.)

Det var Gud som var der. Og enn i dag er Gud i alle mørke skyer som kommer på et Guds barns himmel. Vantroen ser bare på det mørke og onde, og de midler som påfører det bitre, men troen ser Gud bak alt. Det kan vi se i vår bibel.

Det var sabeerne og kaldeerne som tok Jobs okser og asener og kameler. Det var lynild som brente fårene og stormen tok livet av hans barn, men Job så Gud bak det og sa: Herren tok!  (Job 1,12-21.)

av Eivind Flå

2 Kor 3,6: «For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.»

Pinsefestens dag er en stor frelseshistorisk begivenhet, og handler om Den Hellige Ånds komme på den jødiske høytiden shavuot. Shavuot betyr «femtiende», og omtales i 3 Mos 23,15-22 som en av Herrens høytider (Ukenes høytid). Den feires femti dager etter påske (hebr: pesach). Shavuot markerer begynnelsen på hveteinnhøstningen (se: 2 Mos 34,22), og er ellers for jødene en minnedag om hva som skjedde på Sinai, da loven ble gitt med bokstaver på steintavler. Når vi i 2 Kor 3,6 leser at «bokstaven slår i hjel», er dette derfor et annet uttrykk for lovens gjerning og vesen.

av Jan Veiby

«For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene,» (1 Kor. 15,3-4.)

Paulus peker på tre ting som er vesentlig for menneskenes frelse.

1. Kristus døde. 2. Kristus ble begravet. 3. Kristus stod opp fra de døde.

Denne trefoldighet danner kjernen i evangeliet. Disse kjensgjerninger gir evangeliet frelsende kraft. Dette er «de første ting». De viktigste og grunnleggende frelsessannheter. Det som står i spissen, og som alt annet springer ut fra.

Våren i Negevørkenen er som et blomstrende teppe, yrende fugle- og dyreliv.

Ørkenen utgjør rundt 60 prosent av Israels samlede areal, men er hjemsted for kun ti prosent av landets innbyggere. Mangel på vann og et ubarmhjertig klima har gjort landbruk i det kuperte terrenget til en umenneskelig utfordring, men israelsk innovasjon i kunstig vanning har temmet Negev og ført til opprettelsen av mange kibbutzer.

Disse frodige områdene ligger strødd rundt i ørkenen, hvor vinden blåser fra Be’er Sheva i den nordlige enden, forbi Dimona og Mitzpe Ramon og ned til den aller sørligste spiss ved feriebyen Eilat. Underveis brytes ørkenens herredømme opp kun av en rekke småbyer, militærbaser og beduinlandsbyer. Nedbør er sjeldent (mindre enn 200 mm i året), men når regnet kommer, utløser det voldsomme flommer, som omdanner de mest gylne daler til faresoner for plutselig oversvømmelse, som feier vekk alt som står i dens vei.

av sokneprest Lunde

«Fra arkivet mai 1951»

Jesus førte sine disipler ut imot Betania, løftet sine hender og velsignet dem. Og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt til himmelen. (Lukas 24,44-53)

Nå var Jesu gjerning på jorden ferdig: Frelsesverket fullført, synden sonet og den stengte himmeldør åpnet. Nå kunne Jesus igjen innta plassen ved Faderens høyre hånd.

Vi vil særlig merke oss at Jesu hender var løftet for å velsigne, og slik skiltes han fra disiplene.

Det hender at gamle bestefar kaller smågutten bort til seg, legger sin hånd på hans hode og velsigner ham. Og det er godt å få vandre gjennom livet med bestefars velsignelse over seg.

av Ludvig Hope

«Fra arkivet 1. mai 1951»

«Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig…» Joh 14,16.

Hvor forunderlig stort og nådefullt Gud har ordnet alt for oss mennesker! Jo mer vi prøver å finne inn til Guds kjærlighet, dess mer aner vi at da vi fikk Kristus, fikk vi alt med ham.

Gud utvalgte oss i ham før verden ble til, og selv steg han ned til oss og lot seg gjennom lidelse fullende som vår frelseshøvding. Da seieren var vunnet, gikk han til himmelen som vår talsmann, og alt som har med oss å gjøre, må gå veien om ham. Også Satan når han anklager Guds folk,- kan han ikke komme forbi Kristus. Han lever alltid til å gå i forbønn for oss!

av Konrad Landro

«Fra arkivet 15. juni 1998»

Bibelen tilkjennegir tydelig at Den Hellige Ånd er en person, like sikkert som Jesus er det.

Jesus og hans gjerning kjenner de fleste til, i hvert fall troende mennesker.Vi lever i Jesu fullbrakte verk, hans død og oppstandelse, hans himmelfart og ikke minst – den gjerning han nå utgjør for oss i det himmelske. Ved dette er vi frelst, og vi stoler fullt og fast på at vi kommer til himmelen utelukkende pga. det Jesus har gjort, og det som han gjør for oss hver dag i den himmelske helligdom.

Den Hellige Ånd derimot er det færre som kjenner til. Iblant kan man få forståelse av at han er som «luft i ballong», men det gir jo et fullstendig feilaktig begrep om han. I en ballong kan det være mye eller lite luft, men en person kan det ikke være mye eller lite av. Enten er hele personen til stede, eller så ingen ting av han. Dette forstår enhver som vil forstå.

av Johnn R. Hardang

«Midt i nattens mørke blinker  som et fyrlys Jesu navn  Og hver hjelp’løs segler vinker  inn til frelsens trygge havn  Og når solen mer ei skinner  Jesu-navnet lyser enn  Da den frelste skaren synger   høyt dets pris i Himmelen»

Ute i den engelske kanalen, sørvest for byen Plymouth, ligger ei lita øy som kalles Eddystone Rocks.

Øya består egentlig bare av noen nakne klipper som såvidt stikker opp fra den mørke og urolige sjøen. Disse klippene har alltid vært et mareritt for sjøfolk. Ingen vet hvor mange skip som gjennom historien er blitt knust og har gått ned i dette lumske farvannet.

EDDYSTONE LIGHTHOUSE.

På disse klippene står i dag et gammelt kjegleformet fyrtårn, Eddystone Lighthouse. Det er lenket fast til fjellgrunnen, omtrent som et eiketre som er festet i jorda ved dype og tykke røtter. Rett ved siden av det gamle tårnet står et nytt og moderne fyrtårn.

Det gamle fyrtårnet på Eddystone Rocks, er det tredje fyrtårnet som er blitt bygget på disse farlige klippene ute i den engelske kanalen.

Av Ivar Gjerdi

Trygve Bjerkrheims kjente bønnesang, «Det er makt i de foldede hender» har betydd mye for mange mennesker.

Den unge svenske sangeren Lage Wedin gjorde den ekstra godt kjent for de fleste fra begynnelsen av 1960 tallet, da han som 17 åring kom til Norge og sang den inn på plate. Senere ble den spilt i Ønskekonserten i radio, uke etter uke. Den stod høyt på listen som ønskesang i flere år.

Selv hadde jeg gleden av, som andaktsholder og møteleder, å reise sammen med Lage Wedin på noen sang – og møteturneer. Over alt i landet var det fullsatte kirker, bedehus og forsamlingshus. Selv en mandagskveld kunne bedehus og kirker være fullsatte, og det var ofte 2 møter på samme dag.

Lage Wedin var også dyktig på piano og orgel, og ved en anledning husker jeg at organisten uteble i en større kirke på Vestlandet. Men Lage Wedin visste råd og satte seg ved det store kirkeorgelet på galleriet, og var sin egen akkompagnatør.