Artikler

I

Judea og Samaria finner vi Garisim og Ebal fjellene. Mellom disse fjell er byen Nablus. Det er i den nordlige delen av Israel. I media og når politikere taler, blir områdene kalt for Vestbredden. Men det er viktig å kjenne bibelfortellingene og historien. Det knytter landet Israel til jødenes historie.

Når Judea og Samaria blir skildret i media, kan det også bli omtalt som de okkuperte områder. Det er da Israel som har okkupert landområder som ikke tilhører dem. Det kan være mange grunner til at dette blir gjort, men det kan også være at en ikke kjenner bibelfortellingene! Bibelen er jødenes skjøte til landet Israel.

av Anne Marie Nerheim

«Kom i hu de ting som hendte fra eldgammel tid, at jeg er Gud, og ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som jeg, jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg.» (Jes 46,9-10).

«Da sa Herren til meg: Du så rett. For jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det.» (Jer 1,12.)

Det er Den Evige Allmektige Gud som her forsikrer oss om at det blir som Han har sagt. Og lar vi Skriften få tale til oss, – gir det oss tro og overbevisning om at det er sant.

I skapelsesfortellingen i 1 Mos 1. står det flere ganger: Gud sa,- og det ble slik. «For han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der.» (Sal 33,9.)

Nå er det en tid i Israel med runde dager.

I profetisk sammenheng er det dager som vi bør merke oss.

Det er 100 år siden Edmund Allenby erobret Jerusalem og tyrkerne måtte fortale byen. Det skjedde i desember 1917. Palestina hadde da vært under tyrkisk styre fra 1517.

Det er 100 år siden den britiske utenriksministeren Arthur James Balfour skrev brev til Lord Rotshchild:

«Hans Majestets regjering ser med velvilje på opprettelsen av et nasjonalt hjemland i Palestina for det jødiske folk, og vil gjøre alt som står i deres makt for å gjennomføre denne planen…».

En uke senere stod brevet i The Times i London. Brevet er kjent som Balfour -erklæringen og ble grunnlaget for dannelsen av en jødisk stat. Brevet er datert 2.nov 1917.

av Abraham Thomson (les avsnittene Luk 24, 1-12. og 1. Kor 15.)

«Fra arkivet april 1963»

«Etter to vitners utsagn eller etter tre vitners utsagn skal en sak stå fast.»  (5.Mos 19,15.)

Vi ser først litt på at Jesu Kristi oppstandelse er bekreftet av mange vitner. I De fire evangelier leser vi om en del kvinner og om de 11 apostler som så ham etter hans oppstandelse, ja- de endog tale med ham flere ganger. Likeså ble han sett av mellom fem og seks hundre troende menn på én gang. (1Kor 15,7.)

Kristi legemlige oppstandelse er så grundig bekreftet ved vitner. Det ikke gir rom for den minste tvil. Den sak står fast. Det er en historisk kjensgjerning!

av Edvard Foss

Han gav seg selv for oss for å løse oss av all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk.

(Titus 2,14)

Natt til skjærtorsdag 1894 skrev den da 20 år gamle frelsesarmesoldaten Hjalmar Hansen en av de mange flotte påskesangene vi har i sangboken vår. En sang vi gjerne kunne sunget oftere.

Sangen begynner slik: «Se mengden til Golgata iler, og Jesus i mellom dem går, foraktelig grusomt de smiler, hans panne bær blodige sår…» og så beskriver Hjalmar Hansen Jesu lidelse langfredag i tre enkle vers. Og mellom versene lyder koret:

«Å tenk det var allting for meg!

For meg brast hans elskede hjerte,

å tenk, det var allting for meg!»

 Begivenhetene er mange og rike. Bibelen dokumenterer og er et frelsesdokument. Alt skjer etter Guds plan.

«For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» (Rom 5,6)

«Ham oppreiste Gud, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast.» (Apg 2,24)

Palmesøndagen

«Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel – på trelldyrets fole.» (Mt 21,5)

I Bladet Evangelisten nr 5-6 ble sangen:Det gryr mot dag, omtalt av Sigmund Måge. Vi gjengir den her i sin helhet.

Sangen er skrevet av Thor Stenseth. Han var redaktør i Bladet Evangelisten fra 1956 til 1970. I en del sanghefter står denne sangen med ukjent forfatter, men det er Stenseth som har ført denne i penn.

Golgata, navnet på stedet der Jesus ble korsfestet.

Evangeliene oppgir at stedet lå rett utenfor Jerusalems bymur, og at Jesus ble gravlagt i en hage rett ved. Gammel kristen tradisjon lokaliserer stedet til området der Den hellige gravs kirke ligger i dag.

I kirken er den Gresk-Ortodokse, den Romersk-Katolske, den Armensk- Apostoliske og den Koptiske kirke. Den Etiopiske-Ortodokse og Syrisk- Ortotokse kirke skal også være representert her. Alle kirkene ønsker å være så nær det stedet de mener Jesus ble korsfestet.

I tillegg til Gravkirken, er også Gravhagen, The Garden Tomb. Stedet ligger ikke langt fra Damaskus porten og gir en god opplevelse både av Golgata høyden og den tomme grav. Begge steder ligger sentralt i Jerusalem, og det er gjort arkeologiske funn som bekrefter at Golgata er i Gavkirken og i Gravhagen. Men Golgata hvor Jesus ble korsfestet kan ikke være begge steder.

av Steinar Handeland

I en time på skolen holdt en lærer på og underviste i bibelhistorie fra det nye testamentet.

De hadde om livets ukrenkelighet og brukte et eksempel fra livets store mysterier: Hva gir protoplasmaet dets livsenergi, så det lever og vokser hvert etter sitt slag? Hvorfor kan ingen lage et grasstrå? Den døren er lukket for oss.

Da sa plutselig et av barna: «Unnskyld lærer, kanskje Gud er bak den døren?»

Akkurat – nettopp slik er det! Gud står bak all skapning på denne jord! Men da han skulle frelse en fortapt menneskeslekt, måtte det helt andre handlinger til! Bibelen sier at da ofret Gud sin enbårne, elskede sønn. Gud sendte han i syndige mennesker skikkelse og holdt dom over synden i vår natur. (Rom. 8)

«Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før» Salme 100,3.

Den levende og sanne Gud er vår skaper. Mennesket er ikke et ledd i en lang utviklingskjede. Vi stammer ikke fra apene eller andre slags dyr. Mennesket ble skapt på den sjette dagen. Som kronen på Guds skaperverk.

Mennesket ble skapt i Guds bilde. I dette ligger menneskets særstilling fremfor den øvrige skapning. Vi ble skapt til personlig samfunn med Gud.

Mennesket er også skapt til fellesskap med hverandre. Derfor skapte Gud mann og kvinne. «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem» (1 Mos. 1,27). Denne kjønnsforskjellen er etter Guds vilje. Men de er like verdifulle og dyrebare. Mann og kvinne hører sammen innenfor den ordning som Gud har bestemt – ekteskapet. «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød» (1 Mos. 2,24).