Artikler

Jerusalem-dagen er til minne om gjenforeningen av byen under seksdagerskrigen i 1967.

Den feires fra tirsdag kveld den 23. mai til onsdag kveld. I år er det 50-årsjubileum for gjenforeningen av Jerusalem. Dette ble en gjenforening mellom landet og byen, og mellom folket og drømmen.

Da jødene stod ved Gråtemuren var det jubel og glede. Forsvarsministeren Moshe Dayan stod ved den gamle solide muren som utgjør fundamentet fra templet ved Jesu tid, og sier: «De israelske forsvarstyrker har i dag befridd Jerusalem. Vi har forent den herjede byen, Israels hovedstad. Vi har vendt tilbake til det stedet som er mest hellig av alle våre helligdommer, for aldri mer å skilles med den. Herfra strekker vi ut våre hender til de arabiske naboer for å slutte fred.»

Dette ble en gledesdag ved en gråtemur. Den Israelske statsministeren. Levi Eskol, står ved siden av Dayan og sier med beveget stemme: «Dette er en stor dag i vår historie!»

av Steinar Handeland

Denne verden har dessverre sett mange kors.

Som regel er det de fattige taperne som ender på et kors. Men slik var det ikke med Jesus, enda Skriften sier han var så fattig på jordisk gods at han hadde ikke det han kunne helle sitt hode til.

Men Jesus var annerledes, han var kongesønnen, Messias, verdens Herre! Det var bare et fåtall som skjønte det mens han levde sitt korte liv her på jorden. Det syndige, fordervede menneske, bød kongen et kors. Det skulle bli hans bortgang, utryddelse, trodde disse maktsyke, forherdede mennesker der de skrek: «Korsfest, bort med ham!» Hatet var ubeskrivelig mot Jesus, enda han bare hadde gjort det gode mot alle mennesker og hans undere viste at han var den han sa seg å være: Menneskesønnen, evig Gud, Fredsfyrsten.

Snart kommer Jesus tilbake til Oljeberget i stor makt og herlighet, da skal hvert øye se ham, også de som gjennomborret ham!

av Jens Thomsgård

«Fra arkivet juli 1975»

«La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær!» Fil 4,5.

Menigheten i Filippi blir minnet om den store sannhet at «Herren er nær!» Vi trenger alle denne påminnelse gjennom Guds ord. La oss derfor høre den og ta den til hjerte!

I hverdagen

Herren, Jesus Kristus er nær. Han er oss daglig nær. Han er ikke langt borte. Hver stund, hvert øyeblikk er han oss nær. Aldri vil han forlate sine. Aldri vil han slippe dem.

Jesus Kristus er «frelses-klippe» og «gledes-kilden». Du kan i sannhet glede deg i Herren, for din fullkomne frelse er i Ham. La «Ordet om korset» trøste og glede ditt hjerte. Den korsfestede og oppstandne er deg nær. Under alle livets forhold er han med deg.

av Johannes Daasvand

“Fra arkivet mai 1939”

«Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!» (Matt 4,17)

Ordet om omvendelse går som en tråd gjennom hele Bibelen. Profetene forkynte det: «Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.» (Jes 45,22)

Døperen forkynte det: «I de dager stod døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken. Han sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!» Matt 3,1.

Apostelen forkynte det samme budskapet: «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn…» (Apg 3,19)

Og her hører vi de samme klare toner fra Frelserens egen munn!

Hvorfor er det så om å gjøre at denne sannhet blir utropt? Hvorfor har omvendelsens ord så stor plass i Guds bok?

av J. Sandvand

«Fra arkivet juni 1951»

«Men dette: Han fór opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler? Han som steg ned, er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt.» Ef 4,9-10.

Jesus kom ned til oss

Han kom fra Faderen. Ordet ble kjød og tok bolig blant oss. Han oppfylte loven og kjøpte oss fri fra den forbannelse. Han tok bort synden ved sitt offer. Han smakte døden for alle. Han fór ned til jordens lavere deler. Gud oppreiste ham fra de døde. Det er godtgjort at han er Guds veldige Sønn!

Han fór opp i det høye

Han fór opp over alle himler. Han er gått gjennom himlene. Han har satt seg ved Guds høyre hånd. Hans verk er godkjent. Han er satt over enhver makt og myndighet og velde og herredom og ethvert navn. Alle ting er lagt under hans føtter.

av Sigmund Måge

Tittelen er hentet fra Lukas 15, vers 24. Jesus forteller tre liknelser i dette kapittelet. Det er hans svar til fariseerne og de skriftlærde, fordi de kritiserte Jesus for at han tok seg av tollere og syndere.

I alle disse tre liknelsene er det tale om noen eller noe som er mistet – eller kommet bort. Når det blir funnet eller kommer til rette, skaper det stor glede. Det blir stor glede hos eieren og gleden deles med venner og naboer. Alle liknelsene er bilder på syndere som blir frelst. Derfor står det også; På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg. (Vers 10)

Vi leser mye om glede i Bibelen. Ofte er gleden hevet over omstendighetene. Paulus skriver sitt «gledesbrev» Filippenserbrevet, mens han sitter i fengsel i Rom omkring år 60. Her nevner han at han ber for sine troende venner i Filippi med glede. (Kapt. 1, vers 4.) Paulus er glad selv om han sitter i fengsel. Og han oppfordrer oss andre til også å være glad.

Vår dypeste grunn til glede er det vi er og eier i Kristus. For øvrig, mine brødre, gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det samme om igjen, og for dere er det desto tryggere.  (Kapt. 3,1.)

av Jan Veiby 

«Men til hvem av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!» (Hebr. 1,13.)

Hebreerbrevet er Guds budskap om Sønnen. Om Guds Sønn fra evighet av, men som i tidens fylde ble menneske og tok bolig iblant oss.

I det første kapitlet får vi en beskrivelse av Hans storhet, høyhet og herlighet. Både som skaper og frelser. Dette budskap skulle hjelpe troende jøder den gang, til å holde fast ved Ham som er oppfyllelsen av løftene til fedrene. Til å bli opptatt med Ham, og få se mer av det han har gjort til frelse og salighet.

Men vi trenger alle å få et større og rikere syn og på den Herre Jesus, så våre hjerter knyttes nærmere ham.

I

Judea og Samaria finner vi Garisim og Ebal fjellene. Mellom disse fjell er byen Nablus. Det er i den nordlige delen av Israel. I media og når politikere taler, blir områdene kalt for Vestbredden. Men det er viktig å kjenne bibelfortellingene og historien. Det knytter landet Israel til jødenes historie.

Når Judea og Samaria blir skildret i media, kan det også bli omtalt som de okkuperte områder. Det er da Israel som har okkupert landområder som ikke tilhører dem. Det kan være mange grunner til at dette blir gjort, men det kan også være at en ikke kjenner bibelfortellingene! Bibelen er jødenes skjøte til landet Israel.

av Anne Marie Nerheim

«Kom i hu de ting som hendte fra eldgammel tid, at jeg er Gud, og ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som jeg, jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg.» (Jes 46,9-10).

«Da sa Herren til meg: Du så rett. For jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det.» (Jer 1,12.)

Det er Den Evige Allmektige Gud som her forsikrer oss om at det blir som Han har sagt. Og lar vi Skriften få tale til oss, – gir det oss tro og overbevisning om at det er sant.

I skapelsesfortellingen i 1 Mos 1. står det flere ganger: Gud sa,- og det ble slik. «For han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der.» (Sal 33,9.)

Nå er det en tid i Israel med runde dager.

I profetisk sammenheng er det dager som vi bør merke oss.

Det er 100 år siden Edmund Allenby erobret Jerusalem og tyrkerne måtte fortale byen. Det skjedde i desember 1917. Palestina hadde da vært under tyrkisk styre fra 1517.

Det er 100 år siden den britiske utenriksministeren Arthur James Balfour skrev brev til Lord Rotshchild:

«Hans Majestets regjering ser med velvilje på opprettelsen av et nasjonalt hjemland i Palestina for det jødiske folk, og vil gjøre alt som står i deres makt for å gjennomføre denne planen…».

En uke senere stod brevet i The Times i London. Brevet er kjent som Balfour -erklæringen og ble grunnlaget for dannelsen av en jødisk stat. Brevet er datert 2.nov 1917.