Artikler

Av Sigmund Måge

Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. (Ap.gj. 16,25)

Det må ha vært en underlig natt i Filippi fengsel, der Paulus og Silas satt fastlenket i det innerste fangehull. De var på forhånd mishandlet med slag og hudstryking. Under slike forhold kunne vi tro at nå syntes de veldig synd på seg selv. Det leser vi ingen ting om. Derimot leser vi at de holdt bønn- og lovsangsmøte. De må ha både bedt og sunget høyt. For de andre fangene hørte på dem.

Så skapte Gud et jordskjelv, hvor dørene ble åpnet og alles lenker falt av. Men tror du fangene benyttet anledningen til å flykte? Nei,»vi er her alle,» kunne Paulus meddele fangevokteren.

Det må ha vært en slik mektig atmosfære at ingen av fangene kjente trang til å rømme.

Av Knut Jensen

Dyrets tall.

“Her trengs det visdom. La den som har forstand, regne ut dyrets tall! For det

er et menneskes tall, og tallet for det er 666.” Åp.13,18.

Det er et menneskes tall skriver Johannes. Tallet skal vise til et bestemt menneske, og navnet ligger skjult i tallet 666. Men hvem skal tallet vise til, og hvordan finner vi ut hva det betyr? Flere har blitt nevnt opp gjennom tiden

.

I antikken hadde alle bokstaver en tallverdi. Ved å legge sammen verdien av bokstavene i navnet kunne en regne ut den samlede tallverdien. Hvem kan så tallene 666 vise til? Vi tar med oss denne muligheten. En romersk keiser har dette, når vi skriver med hebraiske bokstaver NRWN QRS.

Summen av tallene har følgende verdier. 50+200+6+50+100+60+200 = 666.

av Peder Almedal

«Kva verd var det Gud elska? Det var vel ikkje denne verda?»

Slik spurde ei kjekk misjonsdame på eit av bedehusa på Sunnmøre. Her som vi er så stygge med kvarandre? Her drep vi og gjer så mykje vondt mot kvarandre. Kan Gud meine dette. Og så svara ho sjølv – Ja, det var det. Nettopp denne verda og desse menneska var det han tala om.

Og vi som lever midt i denne verda av vondskap og kjenner på at også i vårt eige hjerte bur det mykje vondskap, tvil – og rett og slett synd, vi skal få lov til å møte ordet frå Jesus. Han sa til Nikodemus: For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.

Han som var og er Guds Son fortalte om Guds kjærleik til verda som resulterte i at han sjølv måtte bli gitt som soning for at den som trur ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.

J. Sandvand

«Fra arkivet, mai 1961»

Isak som forbilde på Jesus

Isak ble lovet lenge før han ble født.

Løftet ble gjentatt flere ganger. Hans navn var bestemt før han ble født, likeså av hvem han skulle fødes. 1 Mos 12,2. 3,15. 5,17, 15-19. 18, 10.14.

Han ble født ifølge løftet på overnaturlig vis.

Saras morsliv var utdødd. Skulle noen ting være umulig for Herren? Rom 4,19. 1Mos 18,14.

Hans fødsel brakte latter.

Sara lo først i tvil, men siden i tro og i tilfredshet. Ismael lo i forakt og spott i gjestebudet, da Isak ble avvent. 1 Mos 17,17. 21,6-9. Hebr 11,11-12.

Av John Roger Nesje

«Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.» Ef 2,6-7.

Paulus åpenbarer her for oss en usynlig sannhet: nemlig at du som hører Jesus til er satt i himmelen. Du er allerede i himmelen. Du er allerede hjemme, kommet frem, hos Jesus i himmelen.

Men dette er jo ikke din erfaring. Din erfaring er at du lever ditt liv her på jorden. Hverdagen foregår i hjem og på arbeid, skole og fritid. Her på jorden. Hverdagens erfaring forteller deg ikke at du sitter i himmelen i Kristus Jesus.

Slik er det ofte med Guds sannheter. De må leses og læres. De er åndelige og ikke synlige for øyet. Men like fullt sanne, ekte og reelle. De er synlige for ditt åndelige øye, men da må du ha det usynlige for øye.

Anfinn Vihovde

Hvert folk og hver nasjon har sitt eget språk. En del personer er så heldige at de kan flere forskjellige språk. Det er selvsagt en stor fordel. På den måten kan de komme i kontakt med mennesker som de ellers ikke hadde mulighet å få kontakt med. Det er jo gjennom våre ord og vår tale at vi kan meddele oss til hverandre.

Men det er et internasjonalt språk hvor man taler uten å bruke ord. Det er tårenes språk. Det er nok et faktum at mange av oss forstår så lite dette språk. Vårt følelsesliv og vårt erkjennelsesliv er blitt så avstumpet og redusert at vi reagerer så lite om noen gråter. Den dypeste nød og den bitreste smerte kan ikke tolkes eller formes med ord. Da er det ofte tårene som taler, og tårenes språk som blir brukt.

Av Kurt Urhaug

48 km nord for Jerusalem ligger byen Sikem. Det er i Samaria og byen ligger i dalføret mellom fjellene Garisim og Ebal. «Og Abram drog gjennom landet til stedet Sikem, til Mores terebintelund.» 1Mos 12,6.

Nesten 200 år senere kom Jakob tilbake til landet fra Mesopotamia. Han kjøpte eiendommen som han hadde reist sine telt på. «Jakob kom vel fram til byen Sikem, som ligger i Kana’ans land, på sin ferd fra Mesopotamia, og han slo leir utenfor byen. Og det jordstykket som han hadde slått opp teltet sitt på, kjøpte han av Hemor, Sikems far, for hundre kesitter.» 1Mos 33,18.

Det var i denne tiden at Jakob også laget brønner og la til rette for vann til både folket og dyrene. Da Israelsfolket kom tilbake fra fangenskapet i Egypt, ble Josefs ben gravlagd på jordstykke Jakob hadde kjøpt. Like før sin død samlet Josva alle Israels tolv stammer i Sikem og oppmuntret dem til å tjene Herren. Josva sier selv: «Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.» Jos 24,15.

KOMMER ANTIKRIST SNART? 

Av Knut Jensen

De mange likhetstrekk.

Lik sin forgjenger vil Antikrist først komme liten og uanselig. (Dan.7,8).

Lik Antiokus tilraner han seg makten ved list, og deretter vokser han raskt i makt og velde. (Dan.8,9. Åp.6,2.13,5-8). Som under Antiokus da Israel hær ble overgitt til ødeleggelse, vil Antikrist også føre krig mot Israel og overvinne dem. (Dan.7,21-22. Åp.11,7;13,7).

Om Antiokus står det at han tok fra Herren det stadige (daglige) offer. (Dan.11,31). I forbindelse med Antikristens gjerninger leser vi at i midten av uken skal slaktoffer og matoffer opphøre. Det er i den enda framtidige tempelofringen i Jerusalem. (Åp.11,1-2).

Av Jan Veiby

DEN TROENDES NASJONALDRAKT

«Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet» Kol. 3,12.

Paulus formaner de troende til å leve som nye mennesker i Kristus. Til å vandre verdig det kall som vi er kalt med (Ef. 4,1). Til å leve i overensstemmelse med vår høye stilling i Kristus. Paulus formaner ved Guds miskunn. Det vil si i lys av frelsesåpenbaringen. Han minner dem først om det de er i Kristus. For så å formane dem til å bli det de er.

Vi må skille mellom stilling og tilstand i kristenlivet. Vår stilling i Kristus er fullkommen. Det er et tilregnet forhold. Ved troen er vi rettferdige, hellige og ulastelige for Gud. Tilstanden derimot er ufullkommen og mangelfull. For den er knyttet til vandringen. 

av Kurt Urhaug

Det er i Bibelen vi får utfordringen:

«Spør himmelens fugler, de skal si deg det.» Job 12,7.

Duen er mange ganger omtalt i Bibelen. Den står som et forbilde på jødene som kommer hjem til Israel. «Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag?» Jes 60,8. På samme måte som duen alltid vender hjem, er i dag jødenes hjemkomst til fedrenes land. Duen forteller oss om oppfyllende profetier!

Duen er også et bilde på en kristen. Duen er en ren fugl. Den er ren fordi Bibelen sier det (3Mos 1,14). Det samme gjelder alle kristne. Vi får tro oss frelst fordi Guds Ord sier det (Joh 1,12).

Duen på alteret

Duen er tett på brennoffer-alteret. I ulike anledninger kunne Israelsfolket komme til presten i templet med en due til soning og renselse. Her ble duen lagt på alteret!