Artikler

Charles H. Spurgeon forteller om hvordan han under forberedelse av en preken en gang satte i å le. Her er bakgrunnen:

Jeg skulle tale om Josef, og jeg hadde nettopp tegnet et bilde av de veldige mengder av korn som stod til hans disposisjon i Egypten. Alle lagerne var sprengt. Det var kornmengder til mange år fremover.

Og der- midt iblandt disse store kornmengder- syntes jeg å kunne se en liten mus. Hun satt der så engstelig og undret seg over hva hun skulle leve av. «Er det nok mat til meg her i Egypten? Jeg kommer til å dø av sult. Hvordan kommer det til å gå meg, når det ser så fortvilet og mørkt ut?»

Da, seier Spurgeon, måtte jeg le høyt! Tenk å være så bekymret- der midt i de store kornlagrene!

«Fra arkivet, august 1950»

Slik spurte en lærer sine skolebarn. Forskjellige svar ble gitt: «Gud bor i himmelen», Gud bor i våre hjerter», Gud bor i Kirken».

Til sist var der en liten hånd som ble rakt i været: Gud bor i siste huset til venstre i bakgaten rett rundt hjørnet.» Det ble alminnelig munterhet blant barna.

Læreren kjente imidlertid lille Fritz. Han påbød stillhet og spurte vennlig: «Hva mener du med det, gutten min?»

Av Eivind Flå

1Kor 2,2: ”For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.”

Rom 5,1: ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.”

I den italienske byen Firenze ble det gjort en nyvinning som kom til å endre kunsthistorien, og få stor betydning for utviklingen av rennesansen.

I 1413 tok Filippo Brunelleschi fram et speil, en treplate, staffeli, pensler og en palett, og så tegnet han de linjer som fremkom i speilet. Han hadde blitt oppmerksom på de parallelle linjer som møtes i et felles forsvinningspunkt. Dette brukte han så som et fokuseringspunkt. Gjennom ”sentralperspektivet” malte han deretter hva han så. Forundrede tilskuere ble vitne til en nesten nøyaktig gjengivelse av virkeligheten i Brunelleschis kunstverk.

Av Jan Veiby

«Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjerte av deres kjød og gi dere et kjødhjerte» Esek. 36,26.

Profeten Esekiel virket blant de bortførte jødene i Babylon. Han fikk mange syner om kommende begivenheter. Disse er spesielt knyttet til Israels land og folk, og Messias` gjenkomst. Samtidig inneholder de også evangeliske og åndelige sannheter for oss i dag. Det gjør Guds ord så aktuelt til alle tider.

                                          Profetisk

Esekiel kap. 36 beskriver Guds løfte om nåde og gjenopprettelse for Israel. På grunn av deres synder ble de sendt ut av sitt eget land, og spredt blant alle landene (v.19). Ved Guds store nåde skal de få komme tilbake til landet igjen (v.24). Landet og folket hører sammen. Uten landet var ikke folket et vitnesbyrd om Herren blant nasjonene (v.20). Uten folket er heller ikke landet det som det skal være. Landet er bestemt for Guds folk.

av Sigmund Måge

Men med nådegaven er det ikke som med fallet. For er de mange døde på grunn av den enes fall, så er meget mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange. Rom. 5,15.

VedAdams fall kom hele den kommende menneskeslekt under Guds dom. Dette er menneskehetens store katastrofe. Adam er vår stamfar og representerte alle mennesker gjennom alle tider.

Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle Rom. 5, 12.

Av Ivar Gjerdi

Det er fint å få oppleve sann og ekte kjærlighet, som elsker, gir og tilgir. Robert Browning sier: «Ta kjærligheten vekk, og vår jord blir en grav.» Så viktig er den og så sterkt kan det sies.

Men ordet kjærlighet blir ofte misbrukt. Mye av det som går under navn av kjærlighet, kan heller karakteriseres som egenkjærlighet. Kjærligheten gis ikke alltid de beste muligheter til å lykkes. Det kan lett bli teori, noe vi snakker fint og fornuftig om. Kjærligheten må gjøres konkret og håndgripelig. Det vil vise seg i måten vi lever på, og våre liv taler gjerne sitt eget språk. Er det kjærlighetens språk?

Paulus minner i 2. Kor. 3 om at vi gjennom vårt liv og tjeneste skal fremtrer som et Kristi brev, kjent og lest av alle. «Nei, dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod.Denne tilliten har vi til Gud ved Kristus.» vers 2-4.

avKurt Urhaug

Soningsdagen er en av de store markeringer i Israel denne høsten. Det skjer hvert år på den 10. dagen i den sjuende måneden. Løvhyttefesten er den femtende dagen.

Soningsdagen blir også kalt for Jomkippur. Mange minnes Jomkippur krigen. Egypt og Syria angrep Israel om ettermiddagen. Jødene hadde da fastet nesten et helt døgn.

Helligdommen

Soningsdagen er en av de alvorligste høytider i Israel. Det gjelder nasjonens rette forhold til Gud.

I dag har jødene ingen prest eller tempel, men de samles ved Vestmuren og har faste.

Det gjelder folkets synd.”Den dag skal dere ikke gjøre noe arbeid, for det er en soningsdag. Da skal det gjøres soning for dere, for Herrens, deres Guds åsyn.” 3Mos 23,28.

Av Kurt Urhaug

Israel står nå fremfor mange merkedager. Det er Herrens høytider. Mange av jødene er kommet tilbake til Israel, og de tar del i feiringen av høytidene.

Dette er et tegn i tiden som forteller at vi er kommet langt inn i endetiden. Jesu komme for å hente menigheten kan skje når tid som helst.

Basunhøytiden og bortrykkelsen
Basunhøytiden starter i år søndag kveld 2.oktober. Jødene markerer også da et nytt år.«Rosh Hashana» betyr: Årets hode. Det betyr nyttår! Den blir markert på den første dag i den 7. mnd.

I Israel feires to nyttår. Den ene har et religiøst innhold med utgangen fra Egypt. «Denne måneden skal være deres nyttårsmåned. Den skal være den første av årets måneder hos dere.» 2Mos 12,2. Den mer kommersielle nyttår feires nå ved basunhøytiden!

v/Gordon Tobiassen

Når vi ser på utviklingen som har vært de siste år, bør enhver som kjenner sin Bibel forstå at det er høy profetiske tider vi opplever i dag.

De profetiske tegn er mange, alt fra Israel og Midtøsten, krig, hunger, jordskjelv, opprør, militære og tekniske tegn til de etiske og moralske tegn. Dette ser vi og kan ikke lukke øynene for det som skjer.

Ser vi tilbake på 11. september 2001 og det som rammet USA, hvor det ble forløst en ånd av hat, lovløshet, og kulde over verden, på en måte som det vel nesten aldri noen gang har skjedd før.

Det var ikke bare Amerika som ble rystet, hele verden var i sjokk over den terror og råskap som rammet verdens supermakt.

av Edvard Foss

Det var møte på et av bedehusene i Setesdal. Denne flotte dalen som slynger seg fra Kristiansand opp mot Hovden. Ånon spilte gitar og ledet allsangen.

En av sangene som ble sunget denne kvelden, var Jesper Krogedal sin kjente sang »Kor stort min Gud at eg ditt barn får vera». I avslutningen av første verset finner vi som kjent følgende strofe «..det alt er ferdig eg skal inkje gjera…». Men Ånon kom i farten til å synge feil. Han sang slik: «Det er alt ferdig, eg skal inkje gjera…» To små ord som byttet plass ble til en velsignet bibelsk sannhet.