Artikler

av Kjell Furnes

Vi skal i dag sjå nærmere på Jesu påstand i samtale med dei skriftlærde og fariserarane der han slo fast: Her er meir enn Salomo. Korleis kunne han det?

Kunne det framvisast noko større enn Salomo i hans visdom, rikdom og hans fantastiske byggverk? I første artikkel såg vi Kristi visdom samanlikna med Salomo i hans visdom. Mykje kunne seiast om dette, men vi nemnde berre kort Kristi visdom i skapingsakta, i korset og forsoninga og hans visdom for det gode liv her på jord.

Det var mykje som vakte undring hos Dronninga av Saba, m.a. det fantastiske byggverket som var reist. Men er der då eit byggverk i Kristus som overgår dette? Ja, sannleg!

Av Ivar Gjerdi

Guds rike er et nåderike!Jesus ønsker å vise oss Guds herlighet og vesen, han som er «full av nåde og sannhet». (Joh. 1,14) Det er fortsatt nådetid. «Min nåde er nok for deg!» Ap.gj. 12,9. Dette er selve grunnlaget for alt kristent liv og tjeneste.

På Jerusalems murer

Jeg tenker ofte på arbeidsmannen Baruk. Det står om han i Nehemjaboken. Sammen med arbeidskameratene var han opptatt med å bygge opp igjen muren omkring Jerusalem.

Dette arbeidet møtte stor motstand. Det ble gjort uttallige forsøk på å få forhindret fullførelsen av arbeidet. Men de stod i mot.  «Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg: «Kom, la oss møtes i Hakkefirim i Ono-dalen.» De hadde tenkt å skade meg.Jeg sendte budbærere til dem med svaret: «Jeg er opptatt med et stort arbeid og kan ikke komme. Arbeidet ville stanse hvis jeg forlot det og dro ned til dere.»  Fire ganger sendte de samme bud, og hver gang ga jeg samme svar.» Nehemja 6, 2-4.

Lovløsheten og normløsheten skal forøkes i endetiden.

Fra Jesu såkalte ”eskatalogiske tale”, siterer vi følgende:

”Fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. (Matt.24:12)

Da jeg en gang skulle tale over akkurat den bibelteksten i en menighet i Belgia fikk jeg et problem. Jeg hadde ikke tidligere tenkt så mye over at den franske bibeloversettelsen egentlig ikke inneholder ordet ”lovløshet”. Bibeloversetteren hadde brukt et annet ord som nærmest motsvarer vårt ord ”urettferdighet”.

Et av de mange kjennemerkene i Israelske hjem og offentlige bygninger, kjøpesenter m.m. er en mezuza på dørstolpen.

Mezuza betyr «dørstolpen. Dette er en liten kapsel som monteres på den høyre siden. Dette blir gjort ved inngangsdøren til kjøpesenteret eller kontoret. I hjemmene kan den også settes på flere dører i huset.

Mezuza inneholder bibelvers som forteller om Guds beskyttelse over det rommet de går inn i eller forlater. Grunnen for at dette blir gjort, står omtalt i 5 Mos 6,9. «Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.» Gjennom dagen går vi gjennom mange dører. Alle rom vi går inn i eller forlater er viktige. Guds Ord har noe å lære oss og Herrens løfte er gjeldene for hvert rom vi er i.

av Kjell Dahlene

Herre, til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet til skyene. Sal 36:6

Herrens miskunn er stor og altomfattende på denne vår jord. Det gir håp til hvert eneste menneske.

Gud er mektig til å vise en grenseløs miskunn. Aller klarest ser vi det i Jesu Kristi frelseransikt. David fryder seg i denne sannhet og sier:

Jorden er full av din miskunnhet, Herre. Lær meg dine forskrifter. Sal 119:64

Herren kommer oss i møte og vil omslutte oss med sin miskunn under vår vandring. Sikrere enn de faste ting i denne verden, er Herrens miskunn.

For fjellene kan vel vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som forbarmer seg over deg. Jes 54:10

Hvilken trygghet og glede gir ikke dette for et Guds barn.

Men i denne salmen har kong David fått åpenbart at Herrens miskunnhet når like til himmelen.

Hva ligger det i det?

FRA ARKIVET:

Lars Lid. Evangelisten 1937

Noas ark ble bygget etter Herrens ordre ved avsluttning av den første tidshusholdning.

Arken er et talende og treffende bilde på Kristus. Å si at det søkt, er forkastelig, da Herren selv sa, at når han kommer, skal forholdene være som på Noas tid. Vi bør da undersøke hva det var som særpreget den tid, – og nu skal vi se litt på Arken.

Av Edvard Foss

På en hvitmalt tømmervegg i en stue et sted på Sørlandet hang i sin tid et såkalt religiøst «bilde».

Teksten var 42 lyse bokstaver på mørk bakgrunn. Den bestod av to «alltid» og et «aldri». I tillegg var disse «alltid og aldri» knyttet sammen med navnet Jesus. Mang en person hadde opp gjennom årene stanset opp, lest de åtte ordene og blitt velsignet. I dag skal vi «stanse» og la dette bilde tale til oss, mange år etter at det ble tatt ned fra veggen det opprinnelig hang på. Det første «ordet» var:

Alltid elsket – av Jesus

Tenk hvilket budskap. Det er nesten ikke til å tro. Mang en gang, når vi erfarer synd og opplever nederlag i livet, kan vi kjenne det slik Per Nordsletten skriver i en av sine sanger:«Kan du have meg kjær rett så heslig jeg er, da er du en forunderlig Gud». Det blir så ufattelig at Jesus kan elske en slik som meg. Men slik er han. En forunderlig Gud, som for Jesus skyld, elsker oss på tross av det vi selv er og gjør. «Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg» sier han i Jerm 31,3»Derfor har jeg latt min miskunn mot det var ved».

av Jan Veiby

«Herren din Gud er midt iblant deg, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop» Sef. 3,17.

Herrens syn på sitt folk er skjønt og underfullt. Gud ser på oss i Kristus. Han betrakter oss gjennom det fullbrakte verk. I Ham er vi «rene og rettferdige, himmelen verdige».

 «Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør» (Rom. 8,33). Å være rettferdiggjort betyr å stå i et helt nytt forhold til Gud. Være renvasket og frikjent i Guds dom. Stå uskyldig og ustraffelig for Gud. Når Gud rettferdiggjør gjelder ingen anklage mer. Og merk at Gud er høyesterett. Han har sagt det endelige og avgjørende ord.

Bladet Evangelisten har gjennom årene hatt flere turer til Finnmark og arrangert møter og samlinger. Det har vært egne talere og sangere med,- til berikelse og oppbyggelse!

Den siste uken i mai var undertegnede invitert til Kirkenes og Vadsø. Som førstereisegutt til Finnmark var dette en opplevelse!

Predikanten har verdens beste oppgave! En får reise rundt og oppleve nye steder og sett seg rundt i mange bygder og byer! En møter alltid kjekke og gode mennesker! Sammen får vi dele vitnesbyrdet, fellesskapet og Guds ord. Kan det tenkes noe større oppgave?