Artikler

av Kjell Furnes

Den oppmerksomme bibellesar vil legge merke til at Jesus Kristus under sitt jordeliv tok i bruk mange slags virkemidler for å synleggjere si gjerning og kallsoppgåve. Det gjekk på teikn – under helbredelse – naturfenomen – forbilder og motbilder. Ikkje minst nytta han forordninger og personer i GT i si forkynning. Men det skulle skje større ting enn dette. .

Ein dag då dei skriftlærde og fariserarane bad om eit teikn nytta han høve å trekkje fram Jonas i storfisken – Jonas i Ninive og dronninga av Saba. (Matt. 12,39 – 42) Her er det då at han mest forskrekkar tilhøyrarane: «og sjå, her er meir enn Salomo»

Var det noko dei skriftlærde kjende til så var det Kong Salomo si tid som konge. Hans 40-årige kongetid var ei glanstid i Israel. Landets areal var på det største som historia kan stadfeste. Grensene låg opp til det som Gud i si pakt med Abraham fastsette i 1. Mos. 15,18. Ei konsolideringstid av velstand – og ikkje minst: Det var fredstid.

v/Johnn R. Hardang

På Sørlandet bodde for en tid siden et gudfryktig ektepar med en stor barneflokk. Det var ikke alltid lett for dem å få pengene til å strekke til, men aldri led de heller nød.

En dag, fortelles det, sto mor og skrapte smørkrukken. Det var ikke mer igjen. Smågutter sto og så på henne:

– Du mor, nå kommer snart Gud, for jeg hører du skraper bunnen.

v/ John Roger Nesje

17. mai er nettopp feiret i Norge. Jeg setter pris på denne dagen. Vi feirer friheten og grunnloven vår.

Jeg er glad for at noen forsvarte landet vårt mot angrep i 1940-45. Jeg er glad for friheten vi har og jeg er glad for de verdier grunnloven vår er bygget på. Her hører jeg til. Her er jeg hjemme. Likevel er ikke Norge mitt virkelige hjemland.

Bibelen lærer oss i hovedsak om to hjemland. Israel og Himmelen. Noen har sitt hjemland i Israel og noen har sitt hjemland i Himmelen.

av Stig Andreasson

Den okkulte bølge – et endetidstegn.

« Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer », skriver Paulus i 1 Tim.4 :1.

Noen vil kanskje med all rett bemerke, at forførende og demoninspirert religiøsitet alltid har forekommet innenfor hedenske religioner og blant mennesker som ikke har kjennskap til evangeliet.

Men legg merke til at i denne bibelteksten omtales den demoninspirerte forførelsen som en følge av et frafall fra troen. I dag er det dessverre mange bekjennende kristne som, uten å forstå det, er påvirket av forskjellige former for nyåndelighet med okkult bakgrunn, også kalt ”New Age”.

Bladet Evangelisten har mer enn 100 års historie. Hver 14 dag kommer den inn i mange tusen hjem og blir lest av enda flere! Det er spennende å få være i en media-sammenheng, og få lov til å bringe gode og rike sannheter til folket.

Vi er på nett, Facebook og med faste radiosendinger på P7 Kristen Riksradio DAB + (onsdager fra kl 17.00).

Flere ganger om året samles det mange hundre mennesker til samlinger ( Insphelg, Bibel-og frilufts-helg, bibelkonferansen og møter) og får lov til å bringe verdens beste budskap til folket. Vi vet at mange er takknemlige, og vi kjenner oss ydmyke for Gud i den rike tjenesten.

UNESCOs styre gjorde vedtak 15.april at navnet på tempelområdet i Jerusalem skal være Burakplassen.

Det er kalt opp etter et fabeldyr som skal ha fraktet Muhammed til himmelen. Vedtaket er basert på mytologiske fortellinger i stedet for historiske fakta.

Det er underlig at en organisasjon som UNESCO, benekter en jødiske tilknytning til tempelområdet i Jerusalem. Den jødiske forbindelsen går flere tusen år tilbake i historien.

Av Kjell Dahlene

Herre, til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet til skyene. Sal 36:6

Miskunn er et av de ord som ruver i Bibelen vår. Det har mange former, men felles for dem alle, er at de er fylt til randen av store velsignelser. Rikdommer som Herren har villet overøse sine barn med. De bærer Guds egen signatur. Får vi se litt inn i denne storheten, fylles vårt hjerte av takk og pris til Gud.

Guds miskunn er himmelsk.

Den hadde sitt opphav i himmelen. Den er født i Guds hjerte og blir utøvd med hans kjærlige hånd. Det gamle Testamentets troende uttrykker sin store takknemlighet for denne miskunn. I alle deler skilte den seg ut fra hva de møtte i de jordiske relasjoner. Den gav bud fra en annen verden, en annen ånd og andre tanker.

avKonrad Landro

«Fra arkivet» Juni 1975

«David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan gjøre vel imot for Jonatans skyld?» 2Sam 9,1.

Det første vi merker oss i dette verset er at Kong David etterlyser Sauls hus. Videre hva kongen har til hensikt. Av dette vil du snart kunne se det vidunderlige, gudommelige bilde som fremstilles her.

I 1 Samuels bok kap 18-26 ser vi hvordan kong Saul i sin tid oppførte seg mot David. Gang på gang la han ham etter livet og søkte å drepe ham. Dette gjorde han uten noen reell grunn. Saul var ikke forurettet av David på noen vis. Tvert om! Men han var full av misunnelse og æresyke. I disse sykdommers kjølevann følger alltid det som ondt er: «Fra den dag så Saul stadig skjevt til David,» leser vi i vers 29.

av Edvard Kjelle «Fra arkivet»

Guds ord lærer tydelig at det er mange himler, ikke bare én.

Det sterkeste og klareste ord for dette, ha vi i kong Salomos bønn ved innvielsen av templet. «Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rommer deg ikke! Hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygd.» 1Kong 8,27.

Ingen vet hvor mange himler det er, men i jødiske skrifter blir det nevnt opp til ti himler. Mer vanlig er det å finne sju himler nevnt, eller enda mer forenklet: tre himler!

Paulus skriver: «Jeg kjenner et menneske i Kristus – om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det – en som for fjorten år siden ble rykket like inn i den tredje himmel.» 2Kor 12,2.

Her hørte han «usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale». Det var det han hørte som gjorde sterkest inntrykk på ham.

Av Sigmund Måge

Pinse eller Pentekoste Hemera betyr som kjent «den femtiende» eller femti dager etter påske. I Moseloven (4.Mosebok 28, 26) kalles pinsen for «førstegrødens dag» og «ukenes høytid». Man feiret innhøstningen av førstegrøden og erindret avslutningen på den førtiårige ørkenvandringen.

Akkurat dette med førstegrøden korresponderer helt med den nytestamentlige pinse. Her ble Den hellige ånd utøst og Menigheten ble dannet idet tre tusen sjeler ble frelst. Alt dette kunne skje fordi den endelige og ultimate påske – Kristi offer på Golgata – nå var en realitet. Kristus hadde sonet all verdens synd.