Artikler

avKonrad Landro

«Fra arkivet» Juni 1975

«David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan gjøre vel imot for Jonatans skyld?» 2Sam 9,1.

Det første vi merker oss i dette verset er at Kong David etterlyser Sauls hus. Videre hva kongen har til hensikt. Av dette vil du snart kunne se det vidunderlige, gudommelige bilde som fremstilles her.

I 1 Samuels bok kap 18-26 ser vi hvordan kong Saul i sin tid oppførte seg mot David. Gang på gang la han ham etter livet og søkte å drepe ham. Dette gjorde han uten noen reell grunn. Saul var ikke forurettet av David på noen vis. Tvert om! Men han var full av misunnelse og æresyke. I disse sykdommers kjølevann følger alltid det som ondt er: «Fra den dag så Saul stadig skjevt til David,» leser vi i vers 29.

av Edvard Kjelle «Fra arkivet»

Guds ord lærer tydelig at det er mange himler, ikke bare én.

Det sterkeste og klareste ord for dette, ha vi i kong Salomos bønn ved innvielsen av templet. «Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rommer deg ikke! Hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygd.» 1Kong 8,27.

Ingen vet hvor mange himler det er, men i jødiske skrifter blir det nevnt opp til ti himler. Mer vanlig er det å finne sju himler nevnt, eller enda mer forenklet: tre himler!

Paulus skriver: «Jeg kjenner et menneske i Kristus – om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det – en som for fjorten år siden ble rykket like inn i den tredje himmel.» 2Kor 12,2.

Her hørte han «usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale». Det var det han hørte som gjorde sterkest inntrykk på ham.

Av Sigmund Måge

Pinse eller Pentekoste Hemera betyr som kjent «den femtiende» eller femti dager etter påske. I Moseloven (4.Mosebok 28, 26) kalles pinsen for «førstegrødens dag» og «ukenes høytid». Man feiret innhøstningen av førstegrøden og erindret avslutningen på den førtiårige ørkenvandringen.

Akkurat dette med førstegrøden korresponderer helt med den nytestamentlige pinse. Her ble Den hellige ånd utøst og Menigheten ble dannet idet tre tusen sjeler ble frelst. Alt dette kunne skje fordi den endelige og ultimate påske – Kristi offer på Golgata – nå var en realitet. Kristus hadde sonet all verdens synd.

Kan noen tenke seg den norske frihetsarven uten 17. mai og demokrati? Kan du se for seg Norge uten barnetogene 17. mai? Hva har vi utover landet med kristne skoler og barnehager i 17. mai togene, søndagsskole- og bedehusfanene?

Tradisjonen mange steder er familiemøter på bedehusene 17. mai, eller gudstjenester med flagg og nasjonalsanger, kor og solister som gir Gud takken for et vidunderlig land!

Vi taler med glede om demokrati og grunnloven fra Eidsvoll 1814, om nasjonalstaten Norge i 1905 og frihetsdagen 8. mai 1945 da Norge ble fritt etter nazioverfallet. Verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet, tankefrihet og personlige valgfrihet i et demokrati, vil vi alle skal ha i Norge!

Dette vakre og vide og veldige land!

I den vaknande vår og i hausten sin brand,

i den sollyse sumar, i vinterens famn

vil me takka for landet, og kviskrar eit namn.

Dette namnet er NOREG,- det syng i vår barm.

Me det minnest, og hugen vert underleg varm.

Me ser fjellheimen vill, me ser skogbygdi still,

i den frostklåre vinter, i vårdagen mild.

Her hev Skaparen ødsla so rikt og so raust,

her er skiftande formar i vest og i aust.

Her er storlagde syner i nord og i sud.

Jotunheimar og Trolltindar høglovar Gud.

Andaktene «For liten og stor» blir radiosendinger

Henny Kvilhaugsvik er tilsett som kontorsekretær ved Bladet Evangelisten. Hun har faste kontordager tirsdag og torsdag. Tidligere har hun deltatt på Evangelistens bibelkonferanse som andaktsholder for de minste barna.

Rundt en 30 stk andakter ble skrevet fast i Bladet Evangelisten fra 2013- 2015. I tillegg er det også blitt artikler i Evangelistens julehefte fra Henny! Tilbakemeldingen på artiklene har vært gode og mange!

Vi gleder oss over de nå blir tilrettelagt for radio og produsert av Bladet Evangelisten i samarbeid med P7 Kristen Riksradio.

Mai måneden er tiden hvor vi ofte synger våre nasjonal sanger. Dette gjøres også nå i Israel. Hatikvah, håpet, er navnet på den Israelske nasjonale sangen. Israels selvstendighetsdagen, yom haatzmaut, starter onsdag kveld den 11. mai 2016. Feiringen pågår til torsdag kveld den 12 mai.

Av Kurt Urhaug

Elias Blix har sett sitt preg på våren med salmene han skrev. «No livnar det i lundar» og «Gud signe vårt dyre fedreland» er sanger som nå synges mange steder i landet vårt.

Det er godt å kjenne vårfornemmelse når dagene blir lysere, temperaturen stiger og landet vårt får den grønne friske fargen! Salmen «No livnar det i lundar» har også mye av pinsepreget med seg. På samme måten som landet vårt opplever at våren kommer, og «atter som eit under Nytt liv av daude gror,» slik er det også med Guds Ånd og gjerning.

Salmen «No livnar det i lundar,» har tolv vers. Hvert vers er bygd opp om et bibelvers.

av Arne Helseth- Dyrseth,

«Fra arkivet» januar 1949

«Mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet.» Tit 2,13.

Hva er det salige håp? Det er sannheten om Herrens tilkommelse for å hente menigheten hjem. Denne for oss velsignede sannhet var skjult for det GT hellige. Så lenge menigheten var en hemmelighet, var det umulig å kunne forstå denne sannhet.

Skjult sannhet

Jødene var vel kjent med at Guds Sønn skulle kommen til jorden som konge for å opprette fredsriket og herske i rettferdighet. Men sannheten om Kristi tilkommelse som brudgom for å ta sin brud hjem, var for dem ukjent.

av Johannes Dåsvand. Evangelisten mai 1975.

Disse alvorlige ordene er hentet fra ett av menighetsbrevene.

De er sendt til en forsamling av troende. Løftene, formaningene og lærdommene i dette brevet er derfor i første rekke rette til forsamlingen. Dette gjelder også formaningen om å ikke utslokke Ånden. Det er Den Hellige Ånds arbeid i forsamling det spesielt er tenkt på her.

Men forsamlingen består jo av den enkelte som tilhører den, og derfor er dette et ord til oss troende- både enkeltvis og samfunnsmessig.

Den Hellige Ånds ild var tent. Vidt omkring var denne forsamlingen kjent for sin gudsfrykt: «Slik er dere blitt et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.»1Tess 1,7. Alt dette tilskriver apostelen Den Hellige Ånd. Ingen annen. Det var ved Åndens kraft de var blitt frelst i troen på evangeliet. Senere hadde de utstått «mye trengsel med glede i Den Hellige Ånd.»

Helliggjørelsen med vekst og fremgang i nåden, var alt en frukt av Den Åndens ild som var tent.