Utslokk ikke Ånden
av Johannes Dåsvand. Evangelisten mai 1975.
Disse alvorlige ordene er hentet fra ett av menighetsbrevene.
De er sendt til en forsamling av troende. Løftene, formaningene og lærdommene i dette brevet er derfor i første rekke rette til forsamlingen. Dette gjelder også formaningen om å ikke utslokke Ånden. Det er Den Hellige Ånds arbeid i forsamling det spesielt er tenkt på her.
Men forsamlingen består jo av den enkelte som tilhører den, og derfor er dette et ord til oss troende- både enkeltvis og samfunnsmessig.
Den Hellige Ånds ild var tent. Vidt omkring var denne forsamlingen kjent for sin gudsfrykt: «Slik er dere blitt et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.»1Tess 1,7. Alt dette tilskriver apostelen Den Hellige Ånd. Ingen annen. Det var ved Åndens kraft de var blitt frelst i troen på evangeliet. Senere hadde de utstått «mye trengsel med glede i Den Hellige Ånd.»
Helliggjørelsen med vekst og fremgang i nåden, var alt en frukt av Den Åndens ild som var tent.