Artikler

Kong Hikia er en av de store og gudfryktige konger i Juda og Jerusalem. Han var konge i 29 år fra 727 til 698 f.Kr.

Hiskia knuste kobberslangen som Moses i sin tid hadde laget. Kobberslangen var blitt gjenstand for tilbedelse og tok fokus bort fra Israels Gud.

I Jerusalem går den drøye 500 m lange Hiskia tunnelen. Tunnelen førte vann inn i Jerusalem.

«Det som ellers er å fortelle om Hiskia og om alle hans store gjerninger, og hvordan han laget dammen og vannledningen og førte vannet inn i byen, det er skrevet i Judas kongers krønike.» 2Kong 20,20.

Er en i Jerusalem bør en ta turen og vandre i Hiskia tunnelen. Her kommer en tett på Bibelfortellingene.

Av Eivind Flå

1 Sam 7,12: ”Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen. Denne steinen kalte han Eben-Eser (betyr: hjelpestein) og sa: Hittil har Herren hjulpet oss.”

1 Sam 12,20.23: ”Da sa Samuel til folket: Frykt ikke! Dere har gjort alt dette onde. Men forlat nå bare ikke Herren! Tjen Herren av hele deres hjerte! … Det være langt fra meg å synde mot Herren ved å holde opp med å be for dere. Jeg vil lære dere den gode og rette veien.”

Gud er en bønnhørende Gud. I Jes 59,1 står det: ”Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre.” Trygve Bjerkreim har rett i sin beskrivelse: ”Det er svar underveis, engler kommer med bud. Om det drøyer, det fram dog skal nå. For det lovet jo løftenes trofaste Gud: kall på meg, og du hjelpen skal få!”

«Våkn opp, harpe og sitar! Jeg vil vekke morgenrøden.» Sal 108,3.

Israels historie gir oss mange eksempler på sangere, instrumenter og musikk.

Det var en viktig rolle i tilbedelsen av Israels Gud.

Da jødene ble utfridd fra trællekårene i Egypt og hadde krysset gjennom Rødehavet, spilte Mirijam på tamburiner, sang og danset.

David organiserte på tusenvis av musikere som en del av tilbedelsen i tabernaklet.

«Fire tusen skal lovsynge Herren til de instrumentene jeg har laget til lovsangen.» 1Krøn 23,5.

Av Jan Veiby

«For for meg er livet Kristus og døden en vinning.» Fil 1,21.

Filipperbrevet ble skrevet under Paulus` første fangenskap i Roma. Selv om hans frihet på denne måten ble begrenset, tjente han likefullt Herren.

De ytre omstendigheter tok ikke motet fra ham. Han var så hjertefrelst og løst fra de jordiske forhold, at alt som hendte måtte tjene Guds sak.

I denne tiden skrev han 4 brev inspirert av den Hellige Ånd. Paulus var ingen forbryter, men fange for Kristi skyld. Hans fengselsopphold førte til at mange som ellers ikke ville ha hørt evangeliet, nå fikk høre det. Og hans innflytelse i fengslet vil kun evigheten åpenbare.

av Edvard Foss

I mange år har jeg vært med Bildøy Bibelskole på studietur til Israel.

Til landet der det skjedde.

Fulgt i Jesu fotspor fra nord til sør.

Turene har som oftest hatt sin avslutning i Jerusalem. Byen der det skjedde.

En av dagene har vi vandret langs «Via Dolorosa», smertenes vei, der tradisjonen sier Jesus bar sitt kors på vei mot Golgata.

En vandring til ettertanke mitt i dagens «bråk og uro».

Fastetid er en tid til ettertanke. Mitt i tidens uro.

En tid hvor vi gjennom evangelienes tekster nok en gang kan følge Jesus på lidelsens vei mot Golgata.

Den veien han gikk for våre synders skyld.

På den andre siden av Haifa-bukta, ca 20 km nordover, ligger den gamle handels- og festningsbyen Akko. Byen er en av de eldste kontinuerlige bosatte byer i verden.

Av historiske begivenheter er byen fortsatt godt merket av korsfarertiden. Akko var korsfarene sin hovedsted.

Den norske kongen Sigurd Jordsalfar kom til Akko med seksti skip og mange tusen hærmenn. Seilturen fra Norge til Akko tok over tre år.

Da ryktene nådde Akko at kongen fra Norge kom, trekte den egyptiske beleiringen seg bort, og kong Sigurd og hans menn ble mottatt som befriere. En av gatene til dagens Akko har navnet: Kong Sigurds gate.

Fra 1.januar 2016 er det nye medarbeidere i Bladet Evangelisten.

Edvard Foss blir ny utgiver fra 1.januar 2016. Edvard Foss er 55 år og er tilsett i ImF Sør (Sørlandets indremisjonskrets).

Henny Kvilhaugsvik er nå begynt som kontorsekretær etter Else Drøsdal.

Else Dørsdal begynte i Bladet fra august 2003, men er nå blitt pensjonist. En kjenner på stor takknemlighet for den tjenesten hun har gjort ved Evangelistens kontor gjennom mange år. Vi ønsker Guds velsignelse over dagene og fremtiden videre.

Av Konrad Landro

Tiden går så utrolig fort. Ja, det virker som om dagene og årene går fortere etter hvert.

Som guttunge syntes jeg at det var som en ”liten evighet” når julen var over og til neste jul. Nå blir det jul igjen før du vet av det. Og det er ikke bare vi eldre som opplever det slik. Selv unge mennesker sier det samme.

Av Håkon C. Hartvedt

Da jeg ble født var Haakon 7. konge i Norge.

Han var en god konge, og kanskje var det derfor jeg ble oppkalt etter ham. Riktignok med å, slik at det ble Håkon, ikke Haakon. Men siden jeg var nummer sju i søskenflokken hos oss, ble jeg likevel kalt «Håkon den syvende». Det var jeg nokså stolt av.

Men i 1957, da jeg var 7 år og gikk i første klasse, døde kongen. Det var dobbelt trist for meg. Vi mistet en god konge, og tilnavnet mitt var ikke så aktuelt lenger

 av Edvard Foss

Gamle stier er kjente stier. Veier som har vært brukt i generasjoner. Som er funnet å være trygge og velprøvde å gå. Stier som fører en trygt til målet.

Bibelen taler om gamle stier. I Jeremias 6. 16 heter det; ”Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den”. Også dette er ”stier” som generasjoner før oss har holdt seg til, – velprøvde og trygge. Disse skal vi spørre etter. Hvorfor? For at vi skal ”gå” dem. De fører til livet. ”Stiene” har forskjellige navn. Vi skal nevne noen av dem.