Getsemane er en hage med oliventrær, hvor det var oljepresse til å ta ut oljen fra oliven. Navnet Getsemane betyr «oljepresse». Hagen er øst for Jerusalem og er på den andre siden av Kedrondalen. Dette er en del av Oljeberget. «Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut sammen med sine disipler over bekken Kedron. Der var det en hage, og i den gikk han og hans disipler inn.» Joh 18,1.
I bergprekene sier Jesus: «Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?» Mat 6,26. I Bibelen er mange fuglearter nevnt og omtalt.
Av Kurt Urhaug
Tema for den minste aldersgruppen på Evangelistens Bibelkonferanse i sommer var: Kom og gå ombord i båten. Her ble det skildret mange spennende fortellinger! Jesus var mye i Galilea, og de fleste av hans disipler var godt kjent på Genesaretsjøen. Jesus hadde ikke båt selv, men var mye ombord i disiplene sine båter. Det er ikke fortalt at Jesus selv fisket, men brukte båten til talerstol eller til å reise over til den andre siden av Genesaretsjøen (Joh 6,1).
Men Jesus brukte «fiskespråket» for å fortelle evangeliet.
Av Johnn Hardang
Jesus kjente velsignelsen det er å ha en lillebror. Han hadde faktisk fire små brødre. To av dem er representert i Det Nye Testamente som forfattere av hvert sitt brev: Jakob skrev Jakobs Brev. Og Judas skrev Judas’ Brev.
Det må ha vært en spesiell opplevelse for disse brødrene da de oppdaget at deres egen storebror også var Guds Sønn og verdens frelser. Men det skjedde og det kom de til tro på.
Misjonsrapport fra Harald Kjevik:
”Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?” Luk 2,49.
Det er en litt underlig historie Raimo Juhani i Evangelisten’s Helping Hand (EHH) ga oss innblikk i nylig. Det første bibelordet som rant meg i hug – var faktisk det siterte fra Lukas andre kapittel. Mai måned har de siste årene vært tiden for den store samlingen for barn og unge i Krishnunipalen, VBS (Vacation Bible School) har de kalt den, og den har funnet sted i mai måned, fordi dette er skoleferiemåneden i India. Men akkurat i år ble den avlyst på grunn av byggearbeidene på den store kirken på stasjonsområdet. Det ville være for farlig å ha over 800 barn vrimlende rundt på en farlig byggeplass.
Men noe må ha sviktet i informasjonen, for da den tradisjonelle tiden kom for den ”årvisse” samlingen, begynte barna bare å strømme på.
Evangelisten 1. september 1961:
”Vent på Herren! Vær ved godt mot, ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!” Sal 27,14.
”Bi på Herren!” (Gml. overs.)
Det var nok ikke lett for den livlige og impulsive David å vente. Ikke underlig at han både i begynnelsen og slutten av setningen minner seg selv om dette.
Evangelisten 15. juni 1967:
Israel har atter vært kringsatt av fiender på alle kanter, og de kom med aller verste trusler om total utslettelse av Israel. Etter FN-troppenes tilbaketrekning fra Gazastripen, var krigen uunngåelig. Atter en gang har lille David vunnet over kjempen Goliat, til verdens store forundring. Men det som aller mest opptar hver våken bibelleser, er den kjensgjerning at hele Jerusalem nå er på Israels hender.
Salme 119,19: ”Jeg er en gjest på jorden.”
1Pet 2,11: ”Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen.”
Guds folk har alltid vært, og er fortsatt, pilegrimer i denne verden. Vi er gjester på hjemvei mot et annet land. Om trosheltene i Hebr 11 står det så talende i vers 13: ”De bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.” På denne måten ga de også til kjenne at de søkte et annet fedreland. Om Abraham står det i vers 10: ”Han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.” Og om Abrahams sønn, Isak, står det i 1Mos 26,3: ”Opphold deg som fremmed her i landet.”
Av Sigmund Måge
”Han gjorde stormen til havblikk, og fikk bølgene til å tie. De gledet seg over at bølgene la seg til ro, og han førte dem til den havn de ønsket.” Salme 107, 29-30
Både i kristen litteratur og ikke minst i salmer og sanger er en kristens reise gjennom livet ofte beskrevet som en ferd på havet.
Av Helge Gunnar Byrkjeland
Eg får ikkje til å tru – at ei tilfeldig utvikling har greidd å få naturen så fantastisk slik me ser han omkring oss:
– Eg fattar ikkje korleis sommarfuglen av seg sjølv kan ha fått det fine fargespelet i vengene.
– Korleis kan me menneske ha vorte utrusta med slik ein fantastisk kropp.
– Eller ikkje minst, korleis har me vorte utrusta med evne til å tenkja og til kjenna glede, sorg, sinne osv..
– Eg fattar ikkje korleis ein eksplosjon for meir enn 13 milliardar år sidan skulle kunna føra oss, og alt i tilveret, til den staden me er i dag.
