Det norske folk har to øyenstener: Bibelen og Grunnloven.
Slik er det ofte sagt. Og det med rette. Bibelen er Guds evige lov. Grunnloven uttrykker de verdier som skal prege det norske samfunnet. Bibelen er grunnleggende norm. Grunnloven er den aktualiserte norm. Og både som kristne og som nordmenn er vi forpliktet på begge deler.
Landet vårt er kledd i nasjonale farger. Det livner i lunder og solen varmer. Vårtegnene forteller at sommeren kommer. Trærne blir kledd i den fineste vårdrakt. Fjelltoppene pryder seg med den hvite snødrakten. I mange hjem blir norske flagg tatt frem. Det heises på balkonger og flaggstenger. Vi er et privilegert folk som nå feirer 200 års jubileum av grunnloven vår. Mennene i Riksforsamlingen på Eidsvoll ønsket at nasjonen vår skulle være under det korsmerkede flagget. Vi er fortsatt i bønn om at folket vårt må være inn under Guds beskyttende og ledende kors.
{loadposition position-fp}
Det var elleve disipler som satt for stengte dører i Jerusalem. De var redde for jødene. Ingen visste hva som ville skje videre! Disiplene hadde vært i følge med Jesus i tre år. Nå var han borte. Men samtidig hadde Jesus sagt at han ville stå opp igjen den tredje dagen. Det ryktes at graven var tom. Peter og Johannes hadde selv vært der og sett. Maria hadde også pratet med Jesus!
Disse trøstefulle ordene talte Jesus til sine disipler den dagen han kom vandrende på sjøen.
De hadde nettopp vært vitne til en av Jesu store undergjerninger. Av fem brød og to fisker hadde han mettet fem tusen menn, samt kvinner og barn, og enda var det mye mat til overs.
Nå hadde Jesus nødet dem til å gå i båten og sette over til den andre siden. Det var blitt aften, og båten var alt midt ute på sjøen og stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot.
”Far! Om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.” Luk 22,42.
Herrens bønn i Getsemane omtaler vi med den største varsomhet og respekt. Her sømmer det seg å utvise ærbødighet.
Den Herre Jesus ba som kjent ofte under sitt jordeliv. Og han ba lenge. Han kunne tilbringe hele natten i bønn. Men ikke mange av hans bønner er detaljert beskrevet. Bare noen få av dem er nedtegnet i Skriften, blant andre Getsemane-bønnen. Den får en utførlig omtale både hos Matteus, Markus og Lukas.
Det var dramatikk i leiren til Israel. Folket hadde påført seg Guds dom og straff. Det var fortjent. De var ulydige og trassige mot det Gud hadde sagt. “Gå bort fra denne menigheten, så vil jeg gjøre ende på den i et øyeblikk.“ 4Mos 16,45. Da fikk Moses og Aron det travelt. Det eneste som kunne redde folket, var at det ble gjort soning for synden. Det hastet!
Av Sigmund Måge
„…For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.” Heb 12, 2b.
Av Eivind Flå
4Mos 17,3-5: ”Arons navn skal du skrive på Levis stav. Det skal være én stav for hvert overhode over deres stammer. Og du skal legge dem i sammenkomstens telt foran vitnesbyrdet, der hvor jeg kommer sammen med dere. Da skal det skje at staven til den mann som jeg utvelger, skal spire.”
Slik står det om Elias i Jakob 5,18. Først hadde Elias bedt at det ikke skulle regne, og han ble bønnhørt. Gud bønnhørte fordi folket trengte den tukten da. Nå hadde folket ydmyket seg, og da var det Elias’ tid til å nedbe regnet igjen.
