Artikler

Av Jan Veiby

«Måtte han sende deg hjelp fra helligdommen og støtte deg fra Sion»  Sal. 20,3.

Av Sigmund Måge

En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og Han (Jesus) sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du får være med meg i Paradis! Luk. 23, 39-43

Ein av dei siste dagane i januar 1905 kom Albert Lunde til hovedstaden. Sundagskvelden 12. februar heldt han det første møte i bedehuset i Hausmannsgata. Huset var nærpå fullt. Mandag auka samlingi, og tysdag var huset for lite – folk stod ute i gardsromet endå det var midt på hardaste vinteren. Den kvelden hadde forstandar Tallaksen i frikyrkja møtt fram. Han sat på ein av dei fremste benkjene med det kvite skjegget nedover bringa – skinnhua hadde han hengt på den lange staven sin. Lunde gjekk ned og spurde um han vilde opna møtet, men Tallaksen sa nei. Teksten den kvelden var ordet frå Joh 12,21: «Vi vilde gjerne se Jesus.» Etter talen kom Tallaksen upp til Lunde: «Eg kunde godt ha slutta, hadde eg visst korleis talen vilde bli.»

Av Per Sverre Bårdsen

”Salig” heter på gresk MAKARIOS. Ordet er mest brukt I Salmene. Salme 1 begynner med dette ordet, det samme gjør salme 119. Skal vi gjengi salig med andre begreper, kan vi si det slik: Å være salig er å være favorisert, velsignet, heldig, privilegert, eie den største lykke.