Artikler

Av Ingvald André Kårbø

Jeg har hatt det privilegiet å få bo nærmere ti år i Tromsø. Det var noen fantastiske år som jeg ser tilbake på med takk til Gud. Men selv om det var mye som var gledelig med tiden der oppe, bød det også på sine særegne utfordringer. En av disse var mørketidsdepresjon. Jeg var nok absolutt ikke den som var hardest rammet, men jeg merket at både kropp og sinn ble preget av de ukene på vinteren da vi ikke fikk se sollys i det hele tatt. Problemet i mørketiden var ikke at solen hadde sluttet å skinne. Problemet var at sollyset ikke nådde frem til meg. Det var mørkt, fordi strålene ikke lyste opp.

Hurva er navnet på synagogen i det jødiske kvarter i Jerusalem. Fra det 14 århundre har det stått en lite synagoge i denne delen av gamlebyen. Tiden er under den ottomanske periode og har derfor ingen vedlikehold. Den kollapser og blir revet i 1692. Vinteren 1700 kommer det 500 jøder fra Polen. Lederen for denne gruppen er rabbineren Yehuda Ha Hasid. Grunnen til at de emigrerer til Jerusalem, har med Messias sitt komme. Kort tid etter ankomst til Jerusalem, dør Yehuda Ha Hasid.

Av Jan Veiby

«Bekymring i en manns hjerte tynger ham, men et godt ord gleder ham» 
Ord. 12,25.
I 1930 overs. lyder verset slik: «Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det».

Av Johnn Hardang

BOKHYLLA
Hvordan leder Gud? Slik lød tittelen på en bok, skrevet for ungdom for mange år siden og utgitt på Credo Forlag. Om det var en tilfeldighet eller ei, vet jeg ikke. Men rett ved siden av denne boka i en av min mors bokhyller hjemme på Notodden, sto en annen bok. Også den med et tema tilknyttet Guds ledelse: Nå ser jeg at Gud leder. En fint innbundet gavebok, skrevet for godt voksne mennesker, der kjente kristne personer satte ord på sine tanker når de så tilbake på livet de hadde levd.

Av Haldis Reigstad

Det var så godt å varma seg i bestemor si krå.
Dei var så gode, skivene, med smør og sukker på.
Eg kjenner enno smaken,
kven kan vel gløyma den?
Å, om eg kunne få ein bit av barndommen igjen.

På den jødiske kalenderen er det gjennom året ulike markeringer og feiringer. Det aller meste av dette viser til fortellinger fra Israels historie. Dette leser vi i Bibelen. Hele den jødiske hverdagen, ukedager og de månedlige høytider er deres historie. Kalenderen brukes til å fastsette høytidene og er blitt til ved observasjoner av døgnets, månens og årstidenes rytmer, samtidig som den speiler sentrale hendelser i historien.

Av Edvard Foss

For mange, gjerne av den voksne garde, er Øyvind Andersen et kjent navn. Bibellæren, taleren og forfatteren som i over 50 år var knyttet til Fjellhaug Bibel og Misjonsskole. Som forfatter gav han ut flere bøker. En av dem bærer tittelen «I sjelesorg hos Jesus». En flott bok om mennesker Jesus møtte, og som møtte Jesus. Vi møter flere av dem i de fire evangeliene, mennesker Jesus ikke gikk forbi, men som han stanset ved.

Av Jan Veiby

«Jeg er den gode hyrde.  Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg»  Joh. 10,14.

 Her møter vi et dobbelt og gjensidig kjennskap mellom Den gode hyrde og fårene hans.  Det er et kjennskap som beriker og bringer velsignelse med seg.  Ja, det er et dypt og rikt kjærlighetens samfunn, som gjenspeiler det fortrolige kjennskap og kjærlighetsforhold som det er mellom Faderen og Sønnen (Joh. 10,15).

Av Synnøve Andersen

I tro dro patriarken Abraham ut da han ble kalt, og det ble starten på en livsvandring preget av Gud som kalte ham. Vi får kunnskap om noen av de tankene han gjorde seg, både med og uten tro – hva han selv sier og hva andre skrev om han. Og vi blir gjennom Abraham kjent med Gud som forteller oss sine tanker som profeten Jeremias sier er:  «.. fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil  gi dere framtid og håp.» (29,11)