Hadde Bjørnstjerne Bjørnson rett?
For en tid siden møtte jeg en kjekk ung mann som under krigen rømte fra landet for å kjempe for folk og fedreland. Da han dro, var han frimodig kristen. Jeg spurte ham derfor da vi på ny møttes, hvordan det stod til på det åndelige område. Da kom det et sårt, vemodig drag over ansiktet.
