Det er også skildringer fra den første kristne tiden at Oljeberget, øst for Jerusalem, er stedet for Golgata. Begrunnelsen er at utgangen fra templet gikk alltid mot øst. Også her er det gjort arkeologiske funn.
Romertiden
Da disiplene ville vise Mesteren templet, svarte Jesus dem og sa: «Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned.» (Mt 24,2) Mye har endret seg i Jerusalem fra tiden Jesus selv var der. Romerne la senere både Jerusalem og templet i ruiner. Jerusalem er flere ganger revet ned og blitt bygd opp igjen.
Keiser Hadrian bygget på 100 tallet e.Kr et tempel for guden Venus over stedet hvor gravkirken i dag ligger. Hadrian hatet jødene og ville ødelegge og ta bort alt som knyttet jødene og deres historie til Jerusalem. Byen ble kalt for Aelia Capitolina. Dette er de same trekk vi ser med Jerusalem, Judea og Samaria i dag.
Senere er det keiser Konstantin ( år 325) som får område ryddet for å gi plass for en kirke. Det er keiserens mor, St. Helena, som forteller hvor kirken skal bygges og selve byggeprosessen. Stedet skal være over Jesu kors og Jesu grav. Det var uenighet også da hvor Golgata var.
I Jerusalem har det i gjennom tidene vært ulike okkupasjonsmakter og med ulik agenda, og det nøyaktige stedet hvor Jesu kors ble reist er ikke sikkert. Det er som at Herren selv har lagt et dekke over dette stedet.
Golgata har alltid vært av interesse. Tusenvis av pilgrimer reiser til Jerusalem for å komme tett på stedet hvor påske begivehetene skjedde. Andre gjør dette til både politikk og butikk.
Det viktigste med Golgata er at her ble Jesu kors reist. Det er Jesu stedfortredende død og synden blir tatt bort. Jesu blod forteller om at synden er sonet. Det er ikke stedet Golgata som er viktig, men det er Ordet om korset. «For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.» (1Kor 1,18)