Denne spesielle bønnesangen av Bjerkrheim, var selvfølgelig alltid på repertoaret. Det var nesten et «folkekrav». Det er derfor naturlig at den har satt seg fast i hjerte og sinn hos mange. Den minner om løftene Gud har knyttet til det å be. Det er alltid svar underveis. Om det drøyer, så skal vi en gang få himlens bønnesvar. Sangen bringer alltid stor berikelse og velsignelse med seg, og minner oss også om hvor nødvendig det er å gjøre oss bruk av bønnens mulighet og makt. «Dere har ikke fordi dere ikke ber”, er Jesu alvorlige påminnelse.
Bønn fører oss nærmere og inn i større avhengighet av Gud. Bønn er kristenlivets pulsslag og åndedrett. Derfor er bønnen så viktig for at det åndelige livet skal fungere rett og godt.
Det var ofte en hendelse, et bibelvers eller sitat som inspirerte Bjerkrheim til å skrive en sang. I dette tilfellet var det en tale av misjonæren Jon Berg i 1954, som bl.a. sa, «Den mektigste fronten i verda er fronten med de folda hender.» Bjerkrheim skrev dette på et blomsterkort og ble stadig minnet om setningen. Natten mellom 2. og 3. juli skrev han de to første versene, det tredje kom, etter oppfordring, noe senere. Flere har satt tone til den, men melodien av Øivind Tønnesen er den mest kjente og brukte.
Og her de tre versene med kor:
«Det er makt i de foldede hender, 
i seg selv er de svake og små.
Men mot allmaktens Gud du dem vender:
Han har lovet at svar skal du få.
Kor:
Det er svar underveis,
engler kommer med bud.
Om det drøyer, det fram dog skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg,
og du hjelpen skal få!
Du som ber for ditt barn, dine kjære,
er i forbønn fra år og til år.
Om du tålmodets lekse må lære,
himlens bønnesvar engang du får.
Det er makt i de foldede hender
når i Frelserens navn du får be.
Og engang, når du livsløpet ender,
hvert et bønnesvar klart skal du se.»
Bønn i Jesu navn er kalt et skattkammer, og har vært en tilflukt for mennesker i alle tider og i alle situasjoner, i glede, sorg og nød. Den har brakt velsignelse over dagene og livet.
«Ingen ting ligger utenfor bønnens rekkevidde, uten det som ligger utenfor Guds vilje.»