Det første fyrtårnet ble bygget av en spesiell men svært dyktig arkitekt som hette WINSTANLEY. På fyrtårnets vegger hadde han risset inn stolte ord om fyrtårnets fortreffelighet. Winstanley bodde selv ute på fyret, og på en stormfull dag kunne han gå ut på balkongen og rope:
«Blås, dere vinder! Reis deg, du hav! Bare bryt løs, dere bølger! Dere makter ikke å ødelegge mitt stolte byggverk!»
Men èn forferdelig natt gjorde en voldsom storm ende både på fyrtårnet og mannen som bodde der. Alt ble kastet på sjøen.
Det andre fyrtårnet ble reist av en mann som hette RUDYARD. Han bygget fyrtårnet av stein og tre, godt og funksjonelt formet. Dette fyrtårnet ble stående i lang tid. Men en dag ble også dette tårnet rasert, denne gangen på grunn av en ødeleggende brann. En av de tre fyrvokterne omkom.
Da fyrtårnet skulle reises for tredje gang, ble en berømt mann tilkalt: Sivilingeniøren JOHN SMEATON. Han bygget fyrtårnet av marmor og med en form som en kjegle, solid forankret i klippene som det var reist på. Dette er det gamle fyrtårnet som fremdeles står på Eddystone Rocks ute i den engelske kanalen. På dette fyrtårnet er det ingen stolte ord å lese. Men på den nederste sokkelen står dette skrevet:
Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves.
Og helt øverst, over den store fyrlykten, står disse ordene:
Gud skal ha æren.
Hvor mange skip som er blitt berget gjennom storm og mørke, takket være lyset fra Eddystone Lighthouse, vet bare Gud.
SALME 127
Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves.
Slik står det altså å lese på sokkelen på Eddystone Lighthouse midt ute i den engelske kanalen. Du vet kanskje at disse ordene er hentet fra en av Bibelens salmer, skrevet av den vise Kong Salomo for tre tusen år siden.
I Salme 127,1-2 leser vi det slik:
Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.
Forgjeves står dere tidlig opp, setter dere sent ned, eter slitets brød. Det samme gir han sin venn mens han sover.
Salomo sier det rett ut: Alt er forgjeves uten Gud!
Forgjeves er et forferdelig ord. Ordet betyr egentlig: Alt er til ingen nytte. Alt er bortkastet. Det er spilt møye. Det er forgjeves, alt sammen!
Bygningsarbeideren arbeider, men til ingen nytte. Vaktmannen våker, men forgjeves. Arbeideren står på, men det er spilt møye.
Forgjeves! Kan du tenke deg et mer fortvilet ord?
FEDRELANDSSALMEN
I 1890 skrev professoren og salmedikteren Elias Blix: Gud signe vårt dyre fedreland. Den norske fedrelandssalmen.
Også her møter vi den samme tanken: Alt er forgjeves uten Gud! I det nest siste verset skriver han det slik:
Vil Gud ikkje vera bygningsmann
Me fåfengt på huset byggja
Vil Gud ikkje verja by og land
Kan vaktmann oss ikkje trygja
Så vakta oss, Gud, så me kan bu
I heimen med fred og hyggja
Alt er forgjeves uten Gud! Dette gjelder både vårt personlige liv og samfunnlivet. Det gjelder både hjem og forsamling. Det gjelder både land og folk.
Ingenting kan erstatte Gud! Ta denne tanken med deg videre på livsreisen. Og gled deg så i Guds eget løfte:
Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd! (Jes 41.10)
Ha en velsignet 17.mai!