Både i dag og gjennom historien har Israel vært et rikt land på jordbruksprodukter.
«Når Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller fram i dalene og på fjellene, et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning…» 5Mos 8,7-8.
Dette er Guds løfter til jødene og er helt avgjørende for hverdagen i Israel. Det gir folket arbeid, skatter og inntekter. Fra uminnelige tider har dette vært en helt vanlig hverdag, men samtidig en stor åndelig betydning. Jordbruket har en rytmne gjennom året, og det knyttes sammen med Herrens høytider.
Fra oktober til desember plantes både hvete og bygg. Under høstens høytider er det bønn til Gud om regn. Om våren blir bygg høstes inn fra markene, og faller sammen med påsken. Hvete blir noe senere, og bæres frem for Herren under pinsen.
Fiken høstes to ganger. Det er en tidlig avling i juni-juli og den andre i august-september. De siste granateplene høstes nå i oktober. Frukten fra vintreet begynner å vokse om våren, blomstrer i sommervarmen og har et langt strekk av innhøstning frem til november.
Bøndene er nøye med hvor det velger å dyrke de syv arter. Geografien er mangfoldig i Israel. Det er fra de store kystområder til de fruktbare dalene. Her er det både fjell og ørken. Alt har et samspill med det som gir fuktighet til det gode jordsmonnet. Jisreel-dalen, Galilea og deler av Negev-ørkenen er gode områder for hvete og bygg.
Med bruk av ny teknologi og moderne vanningsmetoder, har Negev -ørkenen potensialer for frukt og grønnsaker.
Oliventrær har evnen til å overleve både i tørke og i dårlig jord. Vi finner dem i Judea, Samaria, Galilea, Golanhøydene og Negev-ørkenen. Noen oliventrær i Israel dateres til tusenvis av år. Den ekstreme varmen ved Dødehavet og ellers i Jordan-dalen, gir den perfekte forholdene til dadlene.
Hele Israel har et samspill: Smaken, kvaliteten, produktiviteten og Herrens høytider. På denne måten har det vært fra den dagen jødene kom til landet, og det er på samme måten i dag. Det er Guds finger og et vitnesbyrd om Guds trofasthet. Hvor som helst i landet de spiser en fersk pitabrød med olivenolje, eller søter det til med litt honning – druer og granatepler til dessert, er det en påminnelse om at Israels Gud er trofast.
Ord til ettertanke: Esek 36,34-36.