GUDS TROFASTHET av Jan Veiby
«Men du – i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien. Heller ikke vek ildstøtten fra dem om natten, men lyste for dem på den veien de skulle gå». Neh. 9,19.
Israels historie er et sterkt vitnesbyrd om Guds trofasthet. Folket sviktet, men ikke Gud.
I Neh. 9 feirer Israels barn en bots- og bønnedag. Dagen etter at løvhyttefesten var avsluttet (v.1). De bekjenner sine synder, og lytter til Guds ord. Dagen ble avsluttet med lovsang og tilbedelse. I denne lovsangen får vi en skildring av Israels historie helt fra Abraham og fram til hjemkomsten fra Babylon. Den viser oss Guds trofasthet og nåde. Hans omsorg og bevarende makt. «Du er rettferdig i alt det som er kommet over oss, for du har vist trofasthet, men vi har vært ugudelige» (v.33).
Legg merke til at det personlige pronomenet «du» går igjen i vers etter vers. Folket var troløse. De var stivnakket og gjenstridige. Men Gud er, og forblir trofast. Uforskyldt og ufortjent opplevde de Guds gode omsorg. Det ble deres redning.
Også for Guds menighet i dag er Guds trofasthet en avgjørende faktor. Sannheten om Guds trofasthet er usigelig stor. I visshet om dette kan vi kjenne oss helt trygge under vandringen. Vi burde selvsagt også være trofaste og til å stole på. Åndens frukt er trofasthet (Gal. 5,22). Men vi er svake, og det er lett å snuble på veien. Da er det godt å tenke på at Gud likevel er trofast. «Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv» (2 Tim. 2,13).
Guds trofasthet er uløselig knyttet til Guds ord. Fordi Gud er trofast, kan vi stole helt og fullt på hans ord.
Gud er trofast når det gjelder løftet om syndenes forlatelse.
Gud har lovet å tilgi og utslette all synd – for Jesu skyld. «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet» (1 Joh. 1,9). Gud kommer Jesu sonende offerdød i hu, og lar den gjelde fullt ut. Gud står ved sitt løfte og sin pakt. Golgata kors er bevis på det.
Gud er trofast når det gjelder løftet om bevarelse.
Gud har lovet å ta vare på alle dem som tar sin tilflukt til ham. «For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg» (Hebr. 13,5b). Han kan ikke gå fra sine løfter. Det er mange farer og snarer på troens vei. Men Guds trofasthet er som et trygt anker i storm og mørke. «Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde» (2 Tess. 3,3). Også i fristelser og prøvelser skal vi oppleve Herrens nådige hjelp. Han skal sørge for at vi kommer styrket igjennom de prøvsomme tider. «Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den, slik at dere kan tåle den» (1 Kor. 10,13).
Gud er trofast når det gjelder løftet om Herrens komme.
«La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som gav løftet» (Hebr. 10,23). Jesus skal komme igjen. For å hente sin menighet hjem til sin herlighet. En begivenhet vi ser frem til med glede og forventning. Guds trofasthet garanterer håpets oppfyllelse.
Derfor vil vi stemme i med den svenske pinsepredikanten og sangforfatteren Allan Tørnberg:
«Gud er trofast! Slik lød sangen blant Guds folk fra år til år.
Og den samme lovsangstonen er blitt takkesangen vår.
Han som før sitt folk velsignet er for oss den samme enn.
Gud er trofast! Gud er trofast! Syng det om og om igjen!
Gud er trofast! Det kan skrives over hver en nyfødt dag.
Om du vakler under kampen eller jubler etter slag.
Gud er trofast! Lyder sangen like inn i himmelen.
Gud er trofast! Gud er trofast! Syng det om og om igjen!
Som han var, forblir, og er han. Like trofast år for år.
Både deg og byrden bær han til du frelst for evig står.
Da skal sangen der få tone om hans store kjærlighet.
Gud er trofast! Gud er trofast! Syng det i all evighet!»
(Schibbolet nr. 269).
Jan Veiby