Mat
Mat
Litteraturhistorikeren Francis Bull ble like etter krigen intervjuet om sine inntrykk fra fangenskapet på Grini, og trakk fram også de lyse sidene. «Men det elendige kostholdet har De vel ikke mye godt å si om?» «Vel,» sa Francis Bull, «det er utrolig hvor godt vond mat smaker bare en har tilstrekkelig lite av den.»
Åndelig sett snakker vi om at Bibelen er mat, og at det er god mat for vår sjel. Men vi må nok innrømme at vi altfor lett blir for lite opptatt av vår åndelige føde. Men se hvordan det er hos kristne der Bibler er mangelvare. Det er sterkt å lese hva de ofrer for å få tak i en.
--
Også åndelig sett er «sulten den beste kokk».
Fokus
Fokus
Under de første olympiadene i det gamle Grekenland, hendte det at rikfolk som hadde interesse i å påvirke løpet, kastet gullpenger ut i veien framfor løperne. Mange ble naturlig nok distrahert av dette, og noen stoppet opp og valgte å sikre seg en gullpenge framfor seiersprisen.
Vi har vår familie. Vi har hus og hjem. Vi har bil og noen også båt og hytte. Vi ønsker å ha tid til hobbyer, trening og mere til. Men hva med tid for Gud?
Fil. 3, 13-14 sier:
«Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.»
Vi er Kristi brev
29. oktober
Vi er Kristi brev
Jeg har smilt mye av rapporter fra forsikringsselskapene der de refererer hva folk skriver når en skade har oppstått. «Jeg var ikke klar over at det var jeg som kjørte!» Men ikke mer utrolig enn denne: En mann hadde blitt stoppet av politiet etter å ha kjørt sikksakk på veien, fra den ene grøften til den andre. Da han ble stoppet og konfrontert med kjøringen sin, nektet han på at han i det hele tatt hadde kjørt bil.
--
- Kor. 3, 2 sier: «Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker...» Får Jesus prege oss eller er vi årsak til at folk sier: «Se på de kristne, de lever jo ikke selv etter Bibelens Ord!»
Jesus er Gud
28. oktober
Jesus er Gud
Noen 2. klassinger besøkte et skolemuseum. Her var det samlet en mengde ting som vitnet om tidligere tiders skolehverdag. På veggen hang det også det kjente profilbildet av Jesus, ikke i svart/hvitt, men i brunt/hvitt. Jeg tror nok at flere av mine lesere ser dette bildet for seg. Det var slett ikke uvanlig at dette hang i skolestuene før i tiden.
En av 2. Klassingene var mest opptatt av bildet av Jesus. Hun pekte på det og sa: «Der er Gud!»
Svært godt sagt av en 2. klassing. For Bibelen understreker at Jesus er Gud.
Fil. 2, 6 forteller at Jesus, før Han kom til jorden, ikke «holdt det for et røvet bytte å være Gud lik..»
Angst
27. oktober
Angst
Midt i en angstperiode ble jeg lagt inn på sykehus med akutt blindtarmbetennelse. Jeg fikk narkose og husket ikke mer før jeg våknet opp igjen. Men før narkosen var gått ut av kroppen min, kom angsten. Jeg ringte da på «klokken» og inn kom en pleier. «Jeg har sånn angst», sa jeg. «Du får prøve å legge deg til å sove da», sa hun og forsvant ut igjen. Ikke akkurat noen angstdempende handling.
Da tok jeg opp et lite NT jeg hadde med meg. Jeg åpnet det tilfeldig, og blikket falt på Salme 138, og to vers jaget angsten bort og roet mitt hjerte. V. 3: «Den dag jeg ropte, svarte du meg..» og v. 7: «Om jeg vandrer midt igjennom trengsel, holder du meg i live..».
Sikre ord
25. oktober
Sikre ord
Under krigen hadde en tysker sittet og sett på en bergensgutt som syklet. Han ville gjerne si noe om at han også var interessert i sykling – og samtidig imponere. Så han sa: «Når denne forferdelige krigen er slutt, skal jeg sykle rundt heledet Stor-Tyske riket.» Bergensgutten hadde derimot ikke tanker om noe stort Tyskland etter krigen, så han svarte: «Ka ska du gjøre om ettermiddagen då?»
Som kristne har vi en helt annen sikkerhet for våre visjoner enn det han hadde. Tyskeren hadde bare Hitlers usikre løfter å stole på. Vi har vår garanti fra Himmelens Herre.
I Jer. 1, 12 står det: «..jeg vil våke over mitt ord og sette det i verk.»
Trygg tross truende farer
24. oktober
Trygg tross truende farer
I Bunyans «Pilgrims vandring» er Kristen kommet til slottet Skjønnhet.
«..en smal sti førte opp til portnerboligen, og der lå to løver på veien.(...) Løvene var lenket, men det kunne han ikke se. Han ble redd og tenkte at han også måtte snu, for det var jo ikke annet enn den visse død foran ham. Portneren fikk imidlertid øye på ham (...) og ropte: «Har du så lite mot? Vær ikke redd for løvene; de er bundet!»
Kristen gikk framover, men skalv av frykt for løvene. (...)Løvene brølte, men de rørte ham ikke.»
--
Om Satan også i dag står fram som en brølende løve, er du trygg om du tror på Jesus. Han er med deg – i alle farer.
Om å bry seg
27. oktober
Om å bry seg
Bølgene i den enorme innsjøen Erie reiste seg og slo mot basen til det indre fyret nær Cleveland, Ohio. Fyrvokterens jobb var ikke bare å holde lys i det store fyret. Han skulle sørge for å tenne en linje med mindre oljelanterner for å lede skip inn i kanalen mot havnen. Men lysene var ikke blitt tent denne kvelden. Resultatet ble at et skip bommet på leia og ble pulverisert mot den steinete strandlinjen.
Mange liv gikk tapt den kvelden. Kanskje tenkte fyrvokteren at sjelden hadde noe skip hatt behov for å finne havnen om natten. Hvorfor skulle han da bry seg? Og så lot han være.
Så er utfordringen til deg og meg: Bryr vi oss?
Ingen forstår deg som Jesus
21. oktober
Ingen forstår deg som Jesus
Gutten som inderlig ønsket seg en hund, visste at nabohunden hadde fått valper.
«Hvor mye koster en slik valp?» lurte gutten på da eieren viste ham dem. Eieren sa prisen. Altfor mye penger for gutten. Men plutselig kom enda en hund løpende rundt hjørnet. Det vil si: Den løpte ikke normalt. Den haltet, dro på den ene foten.
«Den er ikke noe verdt, jeg får ikke noe for den!», sa eieren.
«Den hunden vil være perfekt for meg, og den trenger noen som forstår den», sa gutten og dro opp buksen på det ene beinet sitt. Da kom en protese til syne!
--
Du trenger også en som forstår deg.
Ingen forstår deg som Jesus.
Side 87 av 132
