Vi er Kristi brev
29. oktober
Vi er Kristi brev
Jeg har smilt mye av rapporter fra forsikringsselskapene der de refererer hva folk skriver når en skade har oppstått. «Jeg var ikke klar over at det var jeg som kjørte!» Men ikke mer utrolig enn denne: En mann hadde blitt stoppet av politiet etter å ha kjørt sikksakk på veien, fra den ene grøften til den andre. Da han ble stoppet og konfrontert med kjøringen sin, nektet han på at han i det hele tatt hadde kjørt bil.
--
- Kor. 3, 2 sier: «Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker...» Får Jesus prege oss eller er vi årsak til at folk sier: «Se på de kristne, de lever jo ikke selv etter Bibelens Ord!»
Jesus er Gud
28. oktober
Jesus er Gud
Noen 2. klassinger besøkte et skolemuseum. Her var det samlet en mengde ting som vitnet om tidligere tiders skolehverdag. På veggen hang det også det kjente profilbildet av Jesus, ikke i svart/hvitt, men i brunt/hvitt. Jeg tror nok at flere av mine lesere ser dette bildet for seg. Det var slett ikke uvanlig at dette hang i skolestuene før i tiden.
En av 2. Klassingene var mest opptatt av bildet av Jesus. Hun pekte på det og sa: «Der er Gud!»
Svært godt sagt av en 2. klassing. For Bibelen understreker at Jesus er Gud.
Fil. 2, 6 forteller at Jesus, før Han kom til jorden, ikke «holdt det for et røvet bytte å være Gud lik..»
Sikre ord
25. oktober
Sikre ord
Under krigen hadde en tysker sittet og sett på en bergensgutt som syklet. Han ville gjerne si noe om at han også var interessert i sykling – og samtidig imponere. Så han sa: «Når denne forferdelige krigen er slutt, skal jeg sykle rundt heledet Stor-Tyske riket.» Bergensgutten hadde derimot ikke tanker om noe stort Tyskland etter krigen, så han svarte: «Ka ska du gjøre om ettermiddagen då?»
Som kristne har vi en helt annen sikkerhet for våre visjoner enn det han hadde. Tyskeren hadde bare Hitlers usikre løfter å stole på. Vi har vår garanti fra Himmelens Herre.
I Jer. 1, 12 står det: «..jeg vil våke over mitt ord og sette det i verk.»
Angst
27. oktober
Angst
Midt i en angstperiode ble jeg lagt inn på sykehus med akutt blindtarmbetennelse. Jeg fikk narkose og husket ikke mer før jeg våknet opp igjen. Men før narkosen var gått ut av kroppen min, kom angsten. Jeg ringte da på «klokken» og inn kom en pleier. «Jeg har sånn angst», sa jeg. «Du får prøve å legge deg til å sove da», sa hun og forsvant ut igjen. Ikke akkurat noen angstdempende handling.
Da tok jeg opp et lite NT jeg hadde med meg. Jeg åpnet det tilfeldig, og blikket falt på Salme 138, og to vers jaget angsten bort og roet mitt hjerte. V. 3: «Den dag jeg ropte, svarte du meg..» og v. 7: «Om jeg vandrer midt igjennom trengsel, holder du meg i live..».
Trygg tross truende farer
24. oktober
Trygg tross truende farer
I Bunyans «Pilgrims vandring» er Kristen kommet til slottet Skjønnhet.
«..en smal sti førte opp til portnerboligen, og der lå to løver på veien.(...) Løvene var lenket, men det kunne han ikke se. Han ble redd og tenkte at han også måtte snu, for det var jo ikke annet enn den visse død foran ham. Portneren fikk imidlertid øye på ham (...) og ropte: «Har du så lite mot? Vær ikke redd for løvene; de er bundet!»
Kristen gikk framover, men skalv av frykt for løvene. (...)Løvene brølte, men de rørte ham ikke.»
--
Om Satan også i dag står fram som en brølende løve, er du trygg om du tror på Jesus. Han er med deg – i alle farer.