Engang forstår vi det
19. oktober
Engang forstår vi det
Edin Løvås forteller følgende i sin bok «Gode ord på vandringen»: «For en tid siden døde en 14 år gammel pike. Hennes dødsleie utløste mye sorg i familien og i den menigheten familien tilhørte. Hele den aktive delen av menigheten, som tilhører den norske kirke, hadde bedt om helbredelse for piken. Men det hendte noe som trøstet alle. Dagen før Herren tok henne til seg, strålte hun opp og sa med klar stemme: «Nå forstår jeg det. Nå forstår jeg alt sammen!».
Bibelen sier: «Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut.» (1. Kor. 13, 12)
Veien gjennom porten går gjennom Jesus.
17. oktober
Veien gjennom porten går gjennom Jesus.
Lise Karlsen fortalte i et radiointervju om 17 år gamle Kai som døde etter å ha ligget en tid i respirator. I slike situasjoner tenker en ofte tilbake til hva de siste ordene til den døde var. Og de siste ordene mellom Lise og Kai ble sagt da hun kjørte ham til skolen. Da spurte Kai:
«Kjører du meg inn gjennom porten også?».
«Nei, inn gjennom porten må du gå alene», svarte Lise som etterpå tenkte på den dobbelte betydningen i det hun hadde sagt. Men i tro på Jesus går du trygt igjennom.
«Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre og til å gå gjennom portene inn til staden.» (Åp. 22, 14)
Ta vare på Kronen
16. oktober
Ta vare på Kronen
Nylig ringte jeg og sa: «Jeg har mistet en krone! Kan dere hjelpe meg?» De som tok imot telefonen sa: «Ja visst, det kan vi hjelpe deg med!» Så tenker du kanskje: «Ringe noen for å få hjelp når en har mist en krone? Et kronestykke har jo ikke noen særlig verdi i dag.»
Så var det ikke et kronestykke jeg snakket om, men porselenskronen på en av jekslene mine. Det var tannlegeassisten som tok telefonen, og tannen ble fikset.
Men det finnes en krone som vi for all del ikke må miste. Det er Livets krone. Den kan vi blant annet lese om i Åp. 2, 10: «Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets krone.»
Han som fyller alt i alle
15. oktober
Han som fyller alt i alle
Om du nå tror jeg vil skrive om en sang av Åge Samuelsen, så stemmer det.
Åge selv forteller: «Jeg var da i et hjem og spiste middag. Etter middagen skulle jeg legge meg på sofaen og hvile litt. Klokken var halv fire, og jeg hadde bare ligget i fem minutter, så hørte jeg en vidunderlig musikk og sang. Jeg reiste meg opp, grep blokk og penn og skrev teksten ned med en gang. Da jeg sang denne sangen på møtet, falt Ånden over hele salen.» Sangen var «O, Jesus du som fyller alt i alle».
I Efes. 1, 22-23 står det: «... og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.»
Jesus sier: Følg meg!
14. oktober
Jesus sier: Følg meg!
I filmen «Fearless» ble flere personer berget på grunn av Max Klein etter et flykrasj.
I den delen av flyet som ikke ble totalt smadret ved havariet, befant det seg flere overlevende. Men det var fullt av røyk i rommet og full forvirring. Da lød Klein sin kraftige stemme gjennom røyken. «Følg meg! Følg meg mot lyset!» Flere av dem som ble berget på denne måten uttalte etterpå at hadde det ikke vært for denne stemmen, hadde de kommet til å velge feil veg.
- -
Slik kaller Jesus også i dag. Ordene «Følg meg!» gjelder fremdeles! Og følger du Han, vil han lede deg til lysets land.
«..Jesus sier til ham: Følg meg!» (Johs. 1, 44)
Salmesang i truende tider
12. oktober
Salmesang i truende tider
I dokumentarserien «Alliert og alene» er det en scene fra et sykehus midt under et bombeangrep i Namsos 24. april 1940. Franske Henri Girardin ligger hardt såret. «Der og da trodde jeg ikke jeg skulle komme meg hjem igjen til Frankrike», sier han, og forteller at de norske sykesøstrene sang salmer under hele bombeangrepet. Og det gikk altså bra.
Salmesang i forferdelige situasjoner er ikke enestående. Vi kan lese om at de første kristne martyrene også sang like inn i døden, og i Ap.gj. 16, 25 står det om Paulus og Silas: «Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.»
Velsigne – og bli velsignet
11. oktober
Velsigne – og bli velsignet
I filmen «The letter writer» møter vi en eldre mann som skriver brev. Nå er det ikke noe spesielt med at en eldre mann skriver brev; det er vel helst eldre som fremdeles gjør det. Men denne mannen skrev oppmuntringsbrev til ukjente personer. Han gjorde det i bønn til Gud, og han ba også om visdom til å skjønne hvem han skulle gi dem til. Han overleverte dem personlig.
Så viser filmen hvordan forskjellige slitne mennesker fikk lys over dagen sin ved å lese oppmuntringene som brevene inneholdt.
I Ordspr. 11, 25 står det: «Den som sprer velsignelse, skal trives. Og den som lesker andre, han blir selv forfrisket.»
Trygg i troen
10. oktober
Trygg i troen
På Tynset var haugianerkvinnen Sara Oust en gang på besøk hos et ektepar. De satt sammen og sang da prosten kom stormende inn, rev salmeboken fra henne og kastet den på ilden, gav henne en ørefik og skjelte henne ut. Men så stanser han og sier til Sara: «Du synes vel jeg har gjort urett og handlet ille mot deg?» «Å, nei,» svarte hun. ««(...) jeg tror at alt som Herren lar skje med meg, skal tjene meg til det gode. Men det forekommer meg at prosten har handlet mest ille mot seg selv».
1.Pet. 2, 23 sier: «Han skjelte ikke igjen når han ble utskjelt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.»
Ikke utsett livets viktigste avgjørelse
9. oktober
Ikke utsett livets viktigste avgjørelse
Du har kanskje hørt sagnet som forteller om en prinsesse som skulle få gå gjennom en kornåker og plukke aks. Med seg fikk hun også et løfte om at alle aksene hun plukket skulle bli til diamanter. Men hun fikk bare lov til å gå èn gang gjennom åkeren.
Prinsessen syntes at de første aksene var så små. De neste også. Og slik valgte hun vekk aks helt til hun var kommet gjennom hele åkeren. Da ville hun skynde seg å gripe noen aks, men det var for seint.
--
Prinsessen hadde altså alle muligheter til å samle seg rike skatter, men så valgte hun altså rikdommene vekk gang på gang, helt til det plutselig ble for seint.
Side 88 av 132