Artikler

av Edvard Foss

Vi vet ikke hvem han var, forfatteren av sangen på nummer 310 i sangboken vår. Sangen om Skogblomen som «står der så liten og blyg».

Det vi vet er at sangen ble skrevet i 1890 av «ukjent svensk forfatter». Senere fikk den norsk språkdrakt i 1927 av ørstapresten og salmedikteren Anders Hovden.

I det femte av sangens ni vers minner forfatteren om at skogblomen, skaperverket, bærer bud til oss om livet, og livet som en kristen.

Også andre blomster har «noe å si oss». Blant annet liljene med sitt mangfold av varianter og farger. Praktfulle der de står som et vitnesbyrd om Gud vår himmelske Far. Det er nok derfor Jesus sier til sine disipler: Legg merke til liljen på marken…. (Matt.6.) De har noe viktig å «fortelle» oss. «Legge merke til», vil si stanse opp og tenke over.

av Jørn Nielsen

Det skal ikke så mye til for å bli frelst. Nei, ikke annet enn at motstanden mot Gud oppgis, og at frelsen mottas som en gave.

Jeg har «fidus» til korte frelsesopplevelser. Jeg hørte nettopp om en slik kort frelsesopplevelse fra en meget pålitelig kilde.

Oljeberget er en fjellrygg med avrundede kalksteinshøyder like øst for Jerusalem, «en sabbatsreise» fra byen, med Kedron-dalen imellom.

En av toppene her heter Skopus-fjellet. Det strekker seg 820 m over havet og rager dermed 80 m. over tempelfjellet i Jerusalem. Den midterste toppen, som ligger rett overfor tempelfjellet, er 812 m. høy på det høyeste; det er denne som i Bibelen vanligvis blir kalt Oljeberget.

I gammel tid vokste det rikelig med palmer, myrter, «oljetrær» og særlig oliventrær på denne fjellryggen. «Gå ut på fjellene og hent løv av oljetrær og av ville oljetrær og av myrter og av palmer og av andre løvrike trær og lag løvhytter, slik det er foreskrevet.» (Neh 8,15.)

Av Tor Andre Haddeland 

Joh. Åp. 2:8-9 -«Og skriv til engelen for menigheten i Smyrna:
        Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende:   Jeg vet om din trengsel og din fattigdom – men du er rik.» – Slik starter sendebrevet til menigheten i Smyrna.

De syv sendebrevene i Johannes Åpenbaring er alle sammen skrevet til forskjellige menigheter i Lille-asia. De beskriver konkrete, lokale forhold og kommer med både anerkjennelse og formaning ut fra de gitte omstendighetene. Selv om brevene er skrevet til bestemte menigheter har de likevel et budskap til alle menigheter til alle tider!

av Johs Kvalheim

«Fra arkivet september 1951»

«Jeg opplever så lite. Det er så vanskelig å holde fast på troen,» – sa en ungdom til meg.

Mange er på leiting etter større opplevelser med Gud. De har gitt seg over til Gud og tatt imot forlating for syndene. Men det er så lite vekst og lite frukt. Det ble strev, mye og alvorlig strev. Åndelig strev skaper åndelige trøtte mennesker.

Er du åndelig trøtt?

Noen er inne på en farlig linje. De er på vei bort til Sinai igjen. Selvlivet stikker fram på denne fine måten. De er nok enda i sin nådestand, men de har liten lykke i sitt kristenliv. De er opptatt av troen og seg selv.

Av Th. Munds

«Fra arkivet  juli 1936»

«I nøden ropte du, og jeg fridde deg ut. Jeg svarte deg, skjult i tordenskyen, jeg prøvde deg ved Meriba-vannene. Sela.» (Sal 81,8.)

Det var Gud som var der. Og enn i dag er Gud i alle mørke skyer som kommer på et Guds barns himmel. Vantroen ser bare på det mørke og onde, og de midler som påfører det bitre, men troen ser Gud bak alt. Det kan vi se i vår bibel.

Det var sabeerne og kaldeerne som tok Jobs okser og asener og kameler. Det var lynild som brente fårene og stormen tok livet av hans barn, men Job så Gud bak det og sa: Herren tok!  (Job 1,12-21.)

av Eivind Flå

2 Kor 3,6: «For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.»

Pinsefestens dag er en stor frelseshistorisk begivenhet, og handler om Den Hellige Ånds komme på den jødiske høytiden shavuot. Shavuot betyr «femtiende», og omtales i 3 Mos 23,15-22 som en av Herrens høytider (Ukenes høytid). Den feires femti dager etter påske (hebr: pesach). Shavuot markerer begynnelsen på hveteinnhøstningen (se: 2 Mos 34,22), og er ellers for jødene en minnedag om hva som skjedde på Sinai, da loven ble gitt med bokstaver på steintavler. Når vi i 2 Kor 3,6 leser at «bokstaven slår i hjel», er dette derfor et annet uttrykk for lovens gjerning og vesen.

av Jan Veiby

«For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene,» (1 Kor. 15,3-4.)

Paulus peker på tre ting som er vesentlig for menneskenes frelse.

1. Kristus døde. 2. Kristus ble begravet. 3. Kristus stod opp fra de døde.

Denne trefoldighet danner kjernen i evangeliet. Disse kjensgjerninger gir evangeliet frelsende kraft. Dette er «de første ting». De viktigste og grunnleggende frelsessannheter. Det som står i spissen, og som alt annet springer ut fra.

Våren i Negevørkenen er som et blomstrende teppe, yrende fugle- og dyreliv.

Ørkenen utgjør rundt 60 prosent av Israels samlede areal, men er hjemsted for kun ti prosent av landets innbyggere. Mangel på vann og et ubarmhjertig klima har gjort landbruk i det kuperte terrenget til en umenneskelig utfordring, men israelsk innovasjon i kunstig vanning har temmet Negev og ført til opprettelsen av mange kibbutzer.

Disse frodige områdene ligger strødd rundt i ørkenen, hvor vinden blåser fra Be’er Sheva i den nordlige enden, forbi Dimona og Mitzpe Ramon og ned til den aller sørligste spiss ved feriebyen Eilat. Underveis brytes ørkenens herredømme opp kun av en rekke småbyer, militærbaser og beduinlandsbyer. Nedbør er sjeldent (mindre enn 200 mm i året), men når regnet kommer, utløser det voldsomme flommer, som omdanner de mest gylne daler til faresoner for plutselig oversvømmelse, som feier vekk alt som står i dens vei.

av sokneprest Lunde

«Fra arkivet mai 1951»

Jesus førte sine disipler ut imot Betania, løftet sine hender og velsignet dem. Og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt til himmelen. (Lukas 24,44-53)

Nå var Jesu gjerning på jorden ferdig: Frelsesverket fullført, synden sonet og den stengte himmeldør åpnet. Nå kunne Jesus igjen innta plassen ved Faderens høyre hånd.

Vi vil særlig merke oss at Jesu hender var løftet for å velsigne, og slik skiltes han fra disiplene.

Det hender at gamle bestefar kaller smågutten bort til seg, legger sin hånd på hans hode og velsigner ham. Og det er godt å få vandre gjennom livet med bestefars velsignelse over seg.