Artikler

av Sigmund Måge

Tittelen er hentet fra Lukas 15, vers 24. Jesus forteller tre liknelser i dette kapittelet. Det er hans svar til fariseerne og de skriftlærde, fordi de kritiserte Jesus for at han tok seg av tollere og syndere.

I alle disse tre liknelsene er det tale om noen eller noe som er mistet – eller kommet bort. Når det blir funnet eller kommer til rette, skaper det stor glede. Det blir stor glede hos eieren og gleden deles med venner og naboer. Alle liknelsene er bilder på syndere som blir frelst. Derfor står det også; På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg. (Vers 10)

Vi leser mye om glede i Bibelen. Ofte er gleden hevet over omstendighetene. Paulus skriver sitt «gledesbrev» Filippenserbrevet, mens han sitter i fengsel i Rom omkring år 60. Her nevner han at han ber for sine troende venner i Filippi med glede. (Kapt. 1, vers 4.) Paulus er glad selv om han sitter i fengsel. Og han oppfordrer oss andre til også å være glad.

Vår dypeste grunn til glede er det vi er og eier i Kristus. For øvrig, mine brødre, gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det samme om igjen, og for dere er det desto tryggere.  (Kapt. 3,1.)

av Jan Veiby 

«Men til hvem av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!» (Hebr. 1,13.)

Hebreerbrevet er Guds budskap om Sønnen. Om Guds Sønn fra evighet av, men som i tidens fylde ble menneske og tok bolig iblant oss.

I det første kapitlet får vi en beskrivelse av Hans storhet, høyhet og herlighet. Både som skaper og frelser. Dette budskap skulle hjelpe troende jøder den gang, til å holde fast ved Ham som er oppfyllelsen av løftene til fedrene. Til å bli opptatt med Ham, og få se mer av det han har gjort til frelse og salighet.

Men vi trenger alle å få et større og rikere syn og på den Herre Jesus, så våre hjerter knyttes nærmere ham.

I

Judea og Samaria finner vi Garisim og Ebal fjellene. Mellom disse fjell er byen Nablus. Det er i den nordlige delen av Israel. I media og når politikere taler, blir områdene kalt for Vestbredden. Men det er viktig å kjenne bibelfortellingene og historien. Det knytter landet Israel til jødenes historie.

Når Judea og Samaria blir skildret i media, kan det også bli omtalt som de okkuperte områder. Det er da Israel som har okkupert landområder som ikke tilhører dem. Det kan være mange grunner til at dette blir gjort, men det kan også være at en ikke kjenner bibelfortellingene! Bibelen er jødenes skjøte til landet Israel.

av Anne Marie Nerheim

«Kom i hu de ting som hendte fra eldgammel tid, at jeg er Gud, og ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som jeg, jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg.» (Jes 46,9-10).

«Da sa Herren til meg: Du så rett. For jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det.» (Jer 1,12.)

Det er Den Evige Allmektige Gud som her forsikrer oss om at det blir som Han har sagt. Og lar vi Skriften få tale til oss, – gir det oss tro og overbevisning om at det er sant.

I skapelsesfortellingen i 1 Mos 1. står det flere ganger: Gud sa,- og det ble slik. «For han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der.» (Sal 33,9.)

Nå er det en tid i Israel med runde dager.

I profetisk sammenheng er det dager som vi bør merke oss.

Det er 100 år siden Edmund Allenby erobret Jerusalem og tyrkerne måtte fortale byen. Det skjedde i desember 1917. Palestina hadde da vært under tyrkisk styre fra 1517.

Det er 100 år siden den britiske utenriksministeren Arthur James Balfour skrev brev til Lord Rotshchild:

«Hans Majestets regjering ser med velvilje på opprettelsen av et nasjonalt hjemland i Palestina for det jødiske folk, og vil gjøre alt som står i deres makt for å gjennomføre denne planen…».

En uke senere stod brevet i The Times i London. Brevet er kjent som Balfour -erklæringen og ble grunnlaget for dannelsen av en jødisk stat. Brevet er datert 2.nov 1917.

av Abraham Thomson (les avsnittene Luk 24, 1-12. og 1. Kor 15.)

«Fra arkivet april 1963»

«Etter to vitners utsagn eller etter tre vitners utsagn skal en sak stå fast.»  (5.Mos 19,15.)

Vi ser først litt på at Jesu Kristi oppstandelse er bekreftet av mange vitner. I De fire evangelier leser vi om en del kvinner og om de 11 apostler som så ham etter hans oppstandelse, ja- de endog tale med ham flere ganger. Likeså ble han sett av mellom fem og seks hundre troende menn på én gang. (1Kor 15,7.)

Kristi legemlige oppstandelse er så grundig bekreftet ved vitner. Det ikke gir rom for den minste tvil. Den sak står fast. Det er en historisk kjensgjerning!

av Edvard Foss

Han gav seg selv for oss for å løse oss av all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk.

(Titus 2,14)

Natt til skjærtorsdag 1894 skrev den da 20 år gamle frelsesarmesoldaten Hjalmar Hansen en av de mange flotte påskesangene vi har i sangboken vår. En sang vi gjerne kunne sunget oftere.

Sangen begynner slik: «Se mengden til Golgata iler, og Jesus i mellom dem går, foraktelig grusomt de smiler, hans panne bær blodige sår…» og så beskriver Hjalmar Hansen Jesu lidelse langfredag i tre enkle vers. Og mellom versene lyder koret:

«Å tenk det var allting for meg!

For meg brast hans elskede hjerte,

å tenk, det var allting for meg!»

 Begivenhetene er mange og rike. Bibelen dokumenterer og er et frelsesdokument. Alt skjer etter Guds plan.

«For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» (Rom 5,6)

«Ham oppreiste Gud, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast.» (Apg 2,24)

Palmesøndagen

«Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel – på trelldyrets fole.» (Mt 21,5)

I Bladet Evangelisten nr 5-6 ble sangen:Det gryr mot dag, omtalt av Sigmund Måge. Vi gjengir den her i sin helhet.

Sangen er skrevet av Thor Stenseth. Han var redaktør i Bladet Evangelisten fra 1956 til 1970. I en del sanghefter står denne sangen med ukjent forfatter, men det er Stenseth som har ført denne i penn.

Golgata, navnet på stedet der Jesus ble korsfestet.

Evangeliene oppgir at stedet lå rett utenfor Jerusalems bymur, og at Jesus ble gravlagt i en hage rett ved. Gammel kristen tradisjon lokaliserer stedet til området der Den hellige gravs kirke ligger i dag.

I kirken er den Gresk-Ortodokse, den Romersk-Katolske, den Armensk- Apostoliske og den Koptiske kirke. Den Etiopiske-Ortodokse og Syrisk- Ortotokse kirke skal også være representert her. Alle kirkene ønsker å være så nær det stedet de mener Jesus ble korsfestet.

I tillegg til Gravkirken, er også Gravhagen, The Garden Tomb. Stedet ligger ikke langt fra Damaskus porten og gir en god opplevelse både av Golgata høyden og den tomme grav. Begge steder ligger sentralt i Jerusalem, og det er gjort arkeologiske funn som bekrefter at Golgata er i Gavkirken og i Gravhagen. Men Golgata hvor Jesus ble korsfestet kan ikke være begge steder.