Artikler

av Eivind Flå

2 Kor 3,6: «For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.»

Pinsefestens dag er en stor frelseshistorisk begivenhet, og handler om Den Hellige Ånds komme på den jødiske høytiden shavuot. Shavuot betyr «femtiende», og omtales i 3 Mos 23,15-22 som en av Herrens høytider (Ukenes høytid). Den feires femti dager etter påske (hebr: pesach). Shavuot markerer begynnelsen på hveteinnhøstningen (se: 2 Mos 34,22), og er ellers for jødene en minnedag om hva som skjedde på Sinai, da loven ble gitt med bokstaver på steintavler. Når vi i 2 Kor 3,6 leser at «bokstaven slår i hjel», er dette derfor et annet uttrykk for lovens gjerning og vesen.

av Jan Veiby

«For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene,» (1 Kor. 15,3-4.)

Paulus peker på tre ting som er vesentlig for menneskenes frelse.

1. Kristus døde. 2. Kristus ble begravet. 3. Kristus stod opp fra de døde.

Denne trefoldighet danner kjernen i evangeliet. Disse kjensgjerninger gir evangeliet frelsende kraft. Dette er «de første ting». De viktigste og grunnleggende frelsessannheter. Det som står i spissen, og som alt annet springer ut fra.

Våren i Negevørkenen er som et blomstrende teppe, yrende fugle- og dyreliv.

Ørkenen utgjør rundt 60 prosent av Israels samlede areal, men er hjemsted for kun ti prosent av landets innbyggere. Mangel på vann og et ubarmhjertig klima har gjort landbruk i det kuperte terrenget til en umenneskelig utfordring, men israelsk innovasjon i kunstig vanning har temmet Negev og ført til opprettelsen av mange kibbutzer.

Disse frodige områdene ligger strødd rundt i ørkenen, hvor vinden blåser fra Be’er Sheva i den nordlige enden, forbi Dimona og Mitzpe Ramon og ned til den aller sørligste spiss ved feriebyen Eilat. Underveis brytes ørkenens herredømme opp kun av en rekke småbyer, militærbaser og beduinlandsbyer. Nedbør er sjeldent (mindre enn 200 mm i året), men når regnet kommer, utløser det voldsomme flommer, som omdanner de mest gylne daler til faresoner for plutselig oversvømmelse, som feier vekk alt som står i dens vei.

av sokneprest Lunde

«Fra arkivet mai 1951»

Jesus førte sine disipler ut imot Betania, løftet sine hender og velsignet dem. Og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt til himmelen. (Lukas 24,44-53)

Nå var Jesu gjerning på jorden ferdig: Frelsesverket fullført, synden sonet og den stengte himmeldør åpnet. Nå kunne Jesus igjen innta plassen ved Faderens høyre hånd.

Vi vil særlig merke oss at Jesu hender var løftet for å velsigne, og slik skiltes han fra disiplene.

Det hender at gamle bestefar kaller smågutten bort til seg, legger sin hånd på hans hode og velsigner ham. Og det er godt å få vandre gjennom livet med bestefars velsignelse over seg.

av Ludvig Hope

«Fra arkivet 1. mai 1951»

«Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig…» Joh 14,16.

Hvor forunderlig stort og nådefullt Gud har ordnet alt for oss mennesker! Jo mer vi prøver å finne inn til Guds kjærlighet, dess mer aner vi at da vi fikk Kristus, fikk vi alt med ham.

Gud utvalgte oss i ham før verden ble til, og selv steg han ned til oss og lot seg gjennom lidelse fullende som vår frelseshøvding. Da seieren var vunnet, gikk han til himmelen som vår talsmann, og alt som har med oss å gjøre, må gå veien om ham. Også Satan når han anklager Guds folk,- kan han ikke komme forbi Kristus. Han lever alltid til å gå i forbønn for oss!

av Konrad Landro

«Fra arkivet 15. juni 1998»

Bibelen tilkjennegir tydelig at Den Hellige Ånd er en person, like sikkert som Jesus er det.

Jesus og hans gjerning kjenner de fleste til, i hvert fall troende mennesker.Vi lever i Jesu fullbrakte verk, hans død og oppstandelse, hans himmelfart og ikke minst – den gjerning han nå utgjør for oss i det himmelske. Ved dette er vi frelst, og vi stoler fullt og fast på at vi kommer til himmelen utelukkende pga. det Jesus har gjort, og det som han gjør for oss hver dag i den himmelske helligdom.

Den Hellige Ånd derimot er det færre som kjenner til. Iblant kan man få forståelse av at han er som «luft i ballong», men det gir jo et fullstendig feilaktig begrep om han. I en ballong kan det være mye eller lite luft, men en person kan det ikke være mye eller lite av. Enten er hele personen til stede, eller så ingen ting av han. Dette forstår enhver som vil forstå.

av Johnn R. Hardang

«Midt i nattens mørke blinker  som et fyrlys Jesu navn  Og hver hjelp’løs segler vinker  inn til frelsens trygge havn  Og når solen mer ei skinner  Jesu-navnet lyser enn  Da den frelste skaren synger   høyt dets pris i Himmelen»

Ute i den engelske kanalen, sørvest for byen Plymouth, ligger ei lita øy som kalles Eddystone Rocks.

Øya består egentlig bare av noen nakne klipper som såvidt stikker opp fra den mørke og urolige sjøen. Disse klippene har alltid vært et mareritt for sjøfolk. Ingen vet hvor mange skip som gjennom historien er blitt knust og har gått ned i dette lumske farvannet.

EDDYSTONE LIGHTHOUSE.

På disse klippene står i dag et gammelt kjegleformet fyrtårn, Eddystone Lighthouse. Det er lenket fast til fjellgrunnen, omtrent som et eiketre som er festet i jorda ved dype og tykke røtter. Rett ved siden av det gamle tårnet står et nytt og moderne fyrtårn.

Det gamle fyrtårnet på Eddystone Rocks, er det tredje fyrtårnet som er blitt bygget på disse farlige klippene ute i den engelske kanalen.

Av Ivar Gjerdi

Trygve Bjerkrheims kjente bønnesang, «Det er makt i de foldede hender» har betydd mye for mange mennesker.

Den unge svenske sangeren Lage Wedin gjorde den ekstra godt kjent for de fleste fra begynnelsen av 1960 tallet, da han som 17 åring kom til Norge og sang den inn på plate. Senere ble den spilt i Ønskekonserten i radio, uke etter uke. Den stod høyt på listen som ønskesang i flere år.

Selv hadde jeg gleden av, som andaktsholder og møteleder, å reise sammen med Lage Wedin på noen sang – og møteturneer. Over alt i landet var det fullsatte kirker, bedehus og forsamlingshus. Selv en mandagskveld kunne bedehus og kirker være fullsatte, og det var ofte 2 møter på samme dag.

Lage Wedin var også dyktig på piano og orgel, og ved en anledning husker jeg at organisten uteble i en større kirke på Vestlandet. Men Lage Wedin visste råd og satte seg ved det store kirkeorgelet på galleriet, og var sin egen akkompagnatør.

av Stig Andreasson

Opprøret i paradiset fikk katastrofale følger.

Menneskene mistet retten til det jordiske paradis og mistet også den intime kontakten med Gud. De døde ikke legemlig med en gang, men de ble rammet av den åndelige død, som nettopp betyr at kontakten med Gud blir brutt.

Selve jorden ble rammet av en viss grad av forbannelse på grunn av syndefallet. ”Torner og tistler skal den frambære for deg”, sa Herren. Senere ville også menneskene møte den legemlige død. ”For støv er du og til støv skal du vende tilbake”, lød Herrens Ord.

Bibelen sier også at syndefallet gjorde noe med hele menneskeheten som en samlet enhet. Det har vært store debatter om det man kaller ”arvesynd”. Bibelen sier følgende: ”I synd er jeg født”.(Salme 51:7) ” Hva er et menneske at hun skulle være ren?» (Job 15:14) ”Gud skapte mennesket som det skulle være, men de har mange underlige ting for seg” . (Pred.7:29)”Likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle”. (Rom.5:12) Vi har alle en av synden besmittet natur.

Jerusalem-dagen er til minne om gjenforeningen av byen under seksdagerskrigen i 1967.

Den feires fra tirsdag kveld den 23. mai til onsdag kveld. I år er det 50-årsjubileum for gjenforeningen av Jerusalem. Dette ble en gjenforening mellom landet og byen, og mellom folket og drømmen.

Da jødene stod ved Gråtemuren var det jubel og glede. Forsvarsministeren Moshe Dayan stod ved den gamle solide muren som utgjør fundamentet fra templet ved Jesu tid, og sier: «De israelske forsvarstyrker har i dag befridd Jerusalem. Vi har forent den herjede byen, Israels hovedstad. Vi har vendt tilbake til det stedet som er mest hellig av alle våre helligdommer, for aldri mer å skilles med den. Herfra strekker vi ut våre hender til de arabiske naboer for å slutte fred.»

Dette ble en gledesdag ved en gråtemur. Den Israelske statsministeren. Levi Eskol, står ved siden av Dayan og sier med beveget stemme: «Dette er en stor dag i vår historie!»