Artikler

Av Adolf Bjerkreim

«Fra arkivet april 1930»

Kristus er oppstanden! Dette er historiens største kjennsgjerning. For Kristi oppstandelse er en kjennsgjerning. Det er ingen begivenhet innenfor kristendommen som er bitt mer tilforlatelig bevitnet enn denne.Gud sørget for at den oppstandne Jesus åpenbarte seg for helt forskjellige personer og under de mest forskjellige omstendigheter.

Han ble sett av enkeltpersoner: Maria, Peter og Paulus. Han ble sett av 2 på vei til Emmaus. Han ble sett av 10 av 11 og av 500. Og alle disse har samstemming vitnet: Kristus er sannelig oppstanden!

Mange av disse har også gitt sitt liv i døden for dette vitnesbyrdet. Og når en mann stadfester sitt vidneutsagn med sitt eget blod, så har vi intet mer å kreve. Da skylder vi å tro ham!

av Adolf Bjerkreim 

«Fra arkivet

Spørsmål og svar  Evangelisten juli 1948 og august 1949.»

Med «den første oppstandelse» forstår Bibelen det samme som «oppstandelsen fra de døde.» Og oppstandelsen fra de døde» vil si at noen døde blir levende og står opp fra de andre døde som blir liggende igjen.

Etter Guds ord har denne oppstandelse tre akter.

Den første var da Kristus oppstod. Da han stod opp, lå alle de andre døde igjen, og han ble førstegrøden av de hensovede.

Den annen akt vil finne sted når Herren kommer igjen. Se 1 Tes 4,13-18. 1Kor 15,20.-23. Da oppstår alle døde i Kristus, og de andre døde blir igjen i gravene.

Av Eivind Flå

Hebr 1,1-2a: «Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen.»

Gud har ikke vært taus. Han har talt. Og han har talt gjennom sitt Ord. «Han bærer alle ting ved sin krafts ord», sier Hebr 1,3.

Makrokosmos og mikrokosmos oppsto ved at Herren talte. Alt liv er resultat av at Herren har talt.

I Salme 33,9 finner du forklaringen på din tilværelse: «Han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der.» Dette gjelder det fysiske livet, og det gjelder det åndelige livet.

Bibelen er Guds Ord

I Det gamle testamente står det omkring 60 ganger at «Herrens ord kom». Herrens ord kom til profetene, og profetene formidlet budskapet som Herren talte til folket.

av Per Sverre Bårdsen

Du stusser kanskje på overskriften. Men les videre, så forstår du hva jeg mener.

Det er nemlig slik at i NT finner vi et interessant verb som Studiebibelen oversetter med telle, regne, vurdere, tenke, kalkulere. Verbet heter på gresk LOGIZOMAI. Våre lånord, logisk og logikk stammer fra dette greske verbet.

Regnekapitlet

Begrepet er hovedsakelig brukt av Paulus. I hele NT dukker det opp 40 ganger, av disse 34 hos Paulus. Av disse 34 finner vi 20 i Romerbrevet, og 11 i ett og samme kapittel, nemlig Rom. 4. Dette kapitlet har jeg for min egen del kalt regnekapitlet, fordi i dette kapitlet lærer vi hvordan Gud regner når det gjelder vår frelse. Jesaja 55,8 lærer oss at Guds tanker er ikke våre tanker. Derfor må vi til Guds åpenbarte ord for å lære hvordan Gud tenker/regner.

Av Ivar Gjerdi

I Ordspråkene kapitel 4 står det om å holde stø kurs og å følge de rette sporene:

«Legg merke til de spor du skal følge, hold hele veien stø kurs! Vik ikke av til høyre eller venstre, hold foten borte fra det som er ondt.» v. 26-27

.

Livet gir oss mange og også smertelige erfaringer om at dette ikke alltid er like lett. Vi settes daglig på prøve. Vi konfronteres ofte med vanskelige spørsmål og avgjørelser. Vi lever i et samfunn og i en virkelighet som krever mye av oss. Vi opplever at vi ikke alltid fullt ut makter å holde stø kurs. Det stilles krav til vår ærlighet, pålitelighet, trofasthet, bibeltroskap og våre moralske og etiske holdninger.

Det skal både mot og karakter til ikke å vike fra det en innerst inne er overbevist om er det riktige. I en rekke situasjoner og forhold vil det kreve et klart ja eller nei. Men ofte, dessverre, viker en unna. Noen velger den enkleste og letteste vei, tror en, og følger med strømmen. Presset utenfra og det «flertallet» mener, avgjør ofte holdninger og handlinger. Og det er ikke alltid det lureste man kan gjøre. Det er mange som i ettertid angrer på sine valg.

Av Sigmund Måge

Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. (Ap.gj. 16,25)

Det må ha vært en underlig natt i Filippi fengsel, der Paulus og Silas satt fastlenket i det innerste fangehull. De var på forhånd mishandlet med slag og hudstryking. Under slike forhold kunne vi tro at nå syntes de veldig synd på seg selv. Det leser vi ingen ting om. Derimot leser vi at de holdt bønn- og lovsangsmøte. De må ha både bedt og sunget høyt. For de andre fangene hørte på dem.

Så skapte Gud et jordskjelv, hvor dørene ble åpnet og alles lenker falt av. Men tror du fangene benyttet anledningen til å flykte? Nei,»vi er her alle,» kunne Paulus meddele fangevokteren.

Det må ha vært en slik mektig atmosfære at ingen av fangene kjente trang til å rømme.

Av Knut Jensen

Dyrets tall.

“Her trengs det visdom. La den som har forstand, regne ut dyrets tall! For det

er et menneskes tall, og tallet for det er 666.” Åp.13,18.

Det er et menneskes tall skriver Johannes. Tallet skal vise til et bestemt menneske, og navnet ligger skjult i tallet 666. Men hvem skal tallet vise til, og hvordan finner vi ut hva det betyr? Flere har blitt nevnt opp gjennom tiden

.

I antikken hadde alle bokstaver en tallverdi. Ved å legge sammen verdien av bokstavene i navnet kunne en regne ut den samlede tallverdien. Hvem kan så tallene 666 vise til? Vi tar med oss denne muligheten. En romersk keiser har dette, når vi skriver med hebraiske bokstaver NRWN QRS.

Summen av tallene har følgende verdier. 50+200+6+50+100+60+200 = 666.

av Peder Almedal

«Kva verd var det Gud elska? Det var vel ikkje denne verda?»

Slik spurde ei kjekk misjonsdame på eit av bedehusa på Sunnmøre. Her som vi er så stygge med kvarandre? Her drep vi og gjer så mykje vondt mot kvarandre. Kan Gud meine dette. Og så svara ho sjølv – Ja, det var det. Nettopp denne verda og desse menneska var det han tala om.

Og vi som lever midt i denne verda av vondskap og kjenner på at også i vårt eige hjerte bur det mykje vondskap, tvil – og rett og slett synd, vi skal få lov til å møte ordet frå Jesus. Han sa til Nikodemus: For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.

Han som var og er Guds Son fortalte om Guds kjærleik til verda som resulterte i at han sjølv måtte bli gitt som soning for at den som trur ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.

J. Sandvand

«Fra arkivet, mai 1961»

Isak som forbilde på Jesus

Isak ble lovet lenge før han ble født.

Løftet ble gjentatt flere ganger. Hans navn var bestemt før han ble født, likeså av hvem han skulle fødes. 1 Mos 12,2. 3,15. 5,17, 15-19. 18, 10.14.

Han ble født ifølge løftet på overnaturlig vis.

Saras morsliv var utdødd. Skulle noen ting være umulig for Herren? Rom 4,19. 1Mos 18,14.

Hans fødsel brakte latter.

Sara lo først i tvil, men siden i tro og i tilfredshet. Ismael lo i forakt og spott i gjestebudet, da Isak ble avvent. 1 Mos 17,17. 21,6-9. Hebr 11,11-12.

Av John Roger Nesje

«Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.» Ef 2,6-7.

Paulus åpenbarer her for oss en usynlig sannhet: nemlig at du som hører Jesus til er satt i himmelen. Du er allerede i himmelen. Du er allerede hjemme, kommet frem, hos Jesus i himmelen.

Men dette er jo ikke din erfaring. Din erfaring er at du lever ditt liv her på jorden. Hverdagen foregår i hjem og på arbeid, skole og fritid. Her på jorden. Hverdagens erfaring forteller deg ikke at du sitter i himmelen i Kristus Jesus.

Slik er det ofte med Guds sannheter. De må leses og læres. De er åndelige og ikke synlige for øyet. Men like fullt sanne, ekte og reelle. De er synlige for ditt åndelige øye, men da må du ha det usynlige for øye.