Konrad Landro ble hentet hjem til Gud den 28.nov 2015. En betydningsfull person i norsk vekkelseshistorie er gått bort.

Konrad Landro ble født 24.12.1921 på Landro på Sotra. Han vokste opp i en god kristen heim og kjente tidlig kallet fra Gud. Men først som 19-åring ble det alvor, og da ble han radikalt omvendt.

Han tok handelsskoleeksamen og gikk vinteren 1942/43 på Bibelskolen til DVI. Konrad Landro hadde gode musikalske evner og god sangstemme. Han ble kalt til ungdomsarbeider i DVI, hvor han var ansatt i 27 år. Med sin klare Kristus-forkynnelse, sine gode evangeliske sanger med eget trekkspill-akkompagnement, fikk han stå i mange vekkelser rundt om i landet.

Av Sigmund Måge

Advent er avledet av «adventus Domini», som betyr «Herrens komme», og er som kjent tiden for de siste fire ukene før jul.

Av Eivind Flå

”Når én er død for alle, så har de alle dødd.” (2Kor 5,14b)
”Kristus det er meg, og jeg – det er Kristus. For det som jeg er, det ble han, for at jeg skulle bli det som han er.” (Luther)

Av Kurt Urhaug

Det var sorg og savn i hjemmet i Betania over Lasarus’ død. Marta hadde sendt bud på Jesus om at Lasarus var alvorlig syk, men Jesus hadde ikke kommet. Det er både et alvorlig og hverdagslig tema vi leser om i Johannes evangelium 11.

Nå var det for sent. Ikke noe annet er mer håpløst enn ved en grav. Lasarus var død. Søstrene Marta og Maria var i sorg over savnet etter broren! «Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. Da han nå hørte at han var syk, ble han likevel enda to dager på det stedet der han var.» Joh 11,5.

Av Ivar Gjerdi

Vi vet hvor viktig det er å bygge husene på en trygg og sikker grunn, ut fra godkjente regler og prinsipper. Det ser vi ikke minst når stormene raser langs kysten, eller når jordskjelv og naturkatastrofer rammer utsatte steder i verden.

Høsten har vært preget av uro i Jerusalem. Kravet er tilgjengelighet og eierskap til tempelplassen! Navnet «Tempelplassen» kommer av at det har stått et tempel der. Men arabiske ledere omtaler ikke stedet for tempelplassen. I dag blir det sagt at det aldri har stått noen tempel i Jerusalem! Men løgnen blir trodd på og er arabisk propaganda!

Profeten sier at fienden har gjort landet til sine eiendommer og gjør det «med hjertens glede og med inderlig forakt, for å drive ut dem som bor der, og plyndre det.» Esek 36,5. I dag er dette politikk og krav om Jerusalem.

Av Jan Veiby

«Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høyt sitt hode.» Sal 110,7.

Salme 110 er en Messiansk salme. Det er en profeti om den himmelfarne og opphøyede konge – vår Herre Jesus Kristus. Han som i dag sitter ved Guds høyre hånd. Han som er vår forbeder og talsmann hos Faderen. Han som er vår yppersteprest, og representerer oss innfor Gud.

Av Johnn Hardang

I Josvas Bok og kapittel 2 leser vi disse versene:

”Mennene sa da: Når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagenrøde snoren i vinduet som du firte oss ned fra. Og så skal du samle din far og mor, brødrene dine og hele slekten din her i huset hos deg.” (v.18)

”Hun sa: La det være som dere sier! Så lot hun dem gå. De dro så av sted, og hun bandt den skarlagenrøde snoren i vinduet.” (v.20)

Av Sigmund Måge

”…hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?” Heb 2,3a.

Når dette spørsmålet reises her i Hebreerbrevet, så er det med bakgrunn i beskrivelsen av hvor stor Guds frelse er. Hva er det som gjør Guds frelse så stor? Det er dette at Gud sendte sin Sønn Jesus for å lide og dø i ditt og mitt sted. Han kunne ikke sende en seraf eller en annen engel for å frelse oss. Det var kun gjennom Sønnen dette kunne skje.

Av Eivind Flå

Kol 2,14: ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.”

Under Romerrikets tid kunne myndighetene utstede skyldbrev mot personer som begikk straffbare handlinger eller forbrøt seg mot statens lover. Det ble krevd at forbryteren gjenløste skyldbrevet ved å kompensere for det som var forbrutt. Var tiltalepunktene alvorlige nok, måtte den anklagede betale med sitt eget liv. Og lød dommen på korsfestelse, var det ikke uvanlig at skyldbrevet ble slått opp på korset over forbryterens hode. Praksisen ble kalt «titulus». Slik ble alle gjort kjent med den bunnløse gjelden til den dødsdømte.