Evangelisten 1. september 1961:
”Vent på Herren! Vær ved godt mot, ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!” Sal 27,14.
”Bi på Herren!” (Gml. overs.)
Det var nok ikke lett for den livlige og impulsive David å vente. Ikke underlig at han både i begynnelsen og slutten av setningen minner seg selv om dette.
Evangelisten 15. juni 1967:
Israel har atter vært kringsatt av fiender på alle kanter, og de kom med aller verste trusler om total utslettelse av Israel. Etter FN-troppenes tilbaketrekning fra Gazastripen, var krigen uunngåelig. Atter en gang har lille David vunnet over kjempen Goliat, til verdens store forundring. Men det som aller mest opptar hver våken bibelleser, er den kjensgjerning at hele Jerusalem nå er på Israels hender.
Salme 119,19: ”Jeg er en gjest på jorden.”
1Pet 2,11: ”Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen.”
Guds folk har alltid vært, og er fortsatt, pilegrimer i denne verden. Vi er gjester på hjemvei mot et annet land. Om trosheltene i Hebr 11 står det så talende i vers 13: ”De bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.” På denne måten ga de også til kjenne at de søkte et annet fedreland. Om Abraham står det i vers 10: ”Han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.” Og om Abrahams sønn, Isak, står det i 1Mos 26,3: ”Opphold deg som fremmed her i landet.”
Av Sigmund Måge
”Han gjorde stormen til havblikk, og fikk bølgene til å tie. De gledet seg over at bølgene la seg til ro, og han førte dem til den havn de ønsket.” Salme 107, 29-30
Både i kristen litteratur og ikke minst i salmer og sanger er en kristens reise gjennom livet ofte beskrevet som en ferd på havet.
Av Helge Gunnar Byrkjeland
Eg får ikkje til å tru – at ei tilfeldig utvikling har greidd å få naturen så fantastisk slik me ser han omkring oss:
– Eg fattar ikkje korleis sommarfuglen av seg sjølv kan ha fått det fine fargespelet i vengene.
– Korleis kan me menneske ha vorte utrusta med slik ein fantastisk kropp.
– Eller ikkje minst, korleis har me vorte utrusta med evne til å tenkja og til kjenna glede, sorg, sinne osv..
– Eg fattar ikkje korleis ein eksplosjon for meir enn 13 milliardar år sidan skulle kunna føra oss, og alt i tilveret, til den staden me er i dag.
Alle har en adresse. Det er et gatenavn og et postnummer. Benjamin, sønn av Jakob, hadde lenge hjemmeadressen hos sin far. Men det blir også… Les mer »C/O Herren
Av Kurt Urhaug
Det er mange merkedager i mai måned hvor vi kan gå i tog! Vi markerer frihet og glede, og ulike faner blir høyt hevet. Vi kler oss i de nasjonale farger, og med stor takknemlighet kan vi heise vårt korsmerkede flagg, med ønske om Guds vern og velsignelse over land og folk. Hvilket tog går du i? «Se, vi går opp til Jerusalem.» Mat 20,18.
Hvorfor stod det skrevet på portene ”Israels tolv stammer”? Jo, når det gjelder menighetens åndelige fundament og læremessige autoritet, henvises det til apostlenes og profetenes lære, med andre ord: til Guds åpenbarte ord. Men når det gjelder formidlingen av Ordet og fredsrikets program og ”administrasjon”, er det det frelste Israel, velsignelsene til sist går igjennom. Det er den undervisning portene med Israels tolv stammer gir oss.
{code OnDemand – serieliste}{code OnDemand – player}
I 1983 ga misjonær Asbjørn Aavik ut en av sine siste bøker. Han kalte boken: Etter påskemorgen. Undertittelen lyder slik: Jesus møter sine feilende barn.
Som du hører det av boktittelen, handler dette om hva Jesus brukte tiden til de førti dagene han var på jorden mellom 1. Påskedag og Kristi Himmelfartsdag.
