Av Konrad Landro
Tiden går så utrolig fort. Ja, det virker som om dagene og årene går fortere etter hvert.
Som guttunge syntes jeg at det var som en ”liten evighet” når julen var over og til neste jul. Nå blir det jul igjen før du vet av det. Og det er ikke bare vi eldre som opplever det slik. Selv unge mennesker sier det samme.
Av Håkon C. Hartvedt
Da jeg ble født var Haakon 7. konge i Norge.
Han var en god konge, og kanskje var det derfor jeg ble oppkalt etter ham. Riktignok med å, slik at det ble Håkon, ikke Haakon. Men siden jeg var nummer sju i søskenflokken hos oss, ble jeg likevel kalt «Håkon den syvende». Det var jeg nokså stolt av.
Men i 1957, da jeg var 7 år og gikk i første klasse, døde kongen. Det var dobbelt trist for meg. Vi mistet en god konge, og tilnavnet mitt var ikke så aktuelt lenger
av Edvard Foss
Gamle stier er kjente stier. Veier som har vært brukt i generasjoner. Som er funnet å være trygge og velprøvde å gå. Stier som fører en trygt til målet.
Bibelen taler om gamle stier. I Jeremias 6. 16 heter det; ”Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den”. Også dette er ”stier” som generasjoner før oss har holdt seg til, – velprøvde og trygge. Disse skal vi spørre etter. Hvorfor? For at vi skal ”gå” dem. De fører til livet. ”Stiene” har forskjellige navn. Vi skal nevne noen av dem.
Å Betlehem, du vesle by
Vi ser deg kvila der
Og over deg så stille dreg
Dei stjerners store hær
Men i dei mørke gater
Eit ævelys skin ned
Til deg no går dei tusen år
Sin lengsel etter fred
Slik skriver sangforfatteren Phillips Brooks det i sin julesalme fra 1859. Det er Betlehem han synger om, julens by framfor alle andre byer, både i Bibelen og i historien.
Juleevangeliet innledes med: ”Og det skjedde i de dager.” I Vulgata (den latinske oversettelsen av NT) lyder det: ”Factum est autem in diebus illis”. Her tydeliggjøres at inkarnasjonen (det at Gud ble menneske) er et faktum og en historisk begivenhet. Det dreier seg om faktiske hendelser. At Jesus ble født i Betlehem, er Guds svar på vårt behov for frelse. Det barnet som ble født i Betlehem, og lagt i en krybbe, ble gitt til soning for våre synder på Golgata kors.
Konrad Landro ble hentet hjem til Gud den 28.nov 2015. En betydningsfull person i norsk vekkelseshistorie er gått bort.
Konrad Landro ble født 24.12.1921 på Landro på Sotra. Han vokste opp i en god kristen heim og kjente tidlig kallet fra Gud. Men først som 19-åring ble det alvor, og da ble han radikalt omvendt.
Han tok handelsskoleeksamen og gikk vinteren 1942/43 på Bibelskolen til DVI. Konrad Landro hadde gode musikalske evner og god sangstemme. Han ble kalt til ungdomsarbeider i DVI, hvor han var ansatt i 27 år. Med sin klare Kristus-forkynnelse, sine gode evangeliske sanger med eget trekkspill-akkompagnement, fikk han stå i mange vekkelser rundt om i landet.
Av Sigmund Måge
Advent er avledet av «adventus Domini», som betyr «Herrens komme», og er som kjent tiden for de siste fire ukene før jul.
Av Eivind Flå
”Når én er død for alle, så har de alle dødd.” (2Kor 5,14b)
”Kristus det er meg, og jeg – det er Kristus. For det som jeg er, det ble han, for at jeg skulle bli det som han er.” (Luther)
Av Kurt Urhaug
Det var sorg og savn i hjemmet i Betania over Lasarus’ død. Marta hadde sendt bud på Jesus om at Lasarus var alvorlig syk, men Jesus hadde ikke kommet. Det er både et alvorlig og hverdagslig tema vi leser om i Johannes evangelium 11.
Nå var det for sent. Ikke noe annet er mer håpløst enn ved en grav. Lasarus var død. Søstrene Marta og Maria var i sorg over savnet etter broren! «Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. Da han nå hørte at han var syk, ble han likevel enda to dager på det stedet der han var.» Joh 11,5.
Vi vet hvor viktig det er å bygge husene på en trygg og sikker grunn, ut fra godkjente regler og prinsipper. Det ser vi ikke minst når stormene raser langs kysten, eller når jordskjelv og naturkatastrofer rammer utsatte steder i verden.
