Artikler

Av Kjell Dalene

For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.  (1 Kor 2:2)

Korsfestelse var et fryktet og fryktelig henrettelsesmiddel. Det ble brukt i det romerske rike til skrekk og advarsel. Hundre tusener av kors ble reist rundt om i dette riket. Da Jerusalem ble inntatt og ødelagt, fikk tusener av jøder denne skjebne

Likevel taler vi om DEN KORSFESTEDE. Det er Jesus Kristus, Guds Sønn og verdens Frelser. Han døde på det midterste korset på Golgata straks utenfor Jerusalem. Det ble verdens akse. Fortid og framtid, tid og evighet fant sammen på dette kors og fikk sitt møtested. ”Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.” (Heb 9:26)

av Jørn Nilsen

Av eselet kan vi få åndelig lærdom.  Det er både et ydmykt og utholdende dyr. 

En særlig oppbyggelig lærdom er beretningen i Mt. 21,1-11 om inntoget i Jerusalem med vår Frelser ridende på et esel.  Dette ydmyke arbeidsdyret har kun denne ene oppgaven, nemlig å bære Jesus frem og selv tre i bakgrunnen!

Dette er også vårt kall, nemlig ikke å forkynne oss selv, men Ham.  «For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for dere for Jesu skyld!»  (2. Kor. 4,5).

Arne Helseth-Dyrseth. Evangelisten 15.mars 1982.

«Men han sier til dem: Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått, han er ikke her! Se, der er stedet hvor de la ham.»(Mark 16,6)

Kristi legemlige oppstandelse er et historisk faktum. De fire beretninger som foreligger i det Nye Testamentet om denne begivenheten, bærer et ekthets, sannhets og troverdighetspreg som vi neppe vil finne sidestykke til i noe annet historisk dokument.

Apostlene hadde sett ham, talt med ham og blitt tilbudt å ta og føle på hans legeme etter oppstandelsen. Derfor kunne hverken lidelse, tortur eller trusler om en grufull og avskyelig død fravriste dem troen på den oppstandne og herliggjorte frelser. De valgte heller å dø den mest pinefulle død enn å fornekte det de hadde vært øynevitner til.

av Didrik Andersen                                           

Langfredagsbetrakning

Jesu Kristi død er nevnt mer en 175 ganger i Det Nye Testamentet.

Det er hjørnestenen i den kristne tro og lære.

Av Henny Kvilhaugsvik

Seier du det ofte? Det gjer eg. «Sjå der, gravemaskin!» «Sjå, svaner!» seier eg til barnebarna. Eller, «Sjå den store båten!»

Veit du kva eg såg i sjøen for nokre år sidan? Ein nebbkval!

«Sjå, der er han»!

Vi filma og tok biletet! Var her lenge.

Favorittplassen var attmed ei blåse eg såg frå kjøkkenvindauga. Låg der og duppa då eg åt frukost. Akkurat som om han sa god morgon!

Sigmund Måge

Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt blant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud. Jes. 6, 5.

Hva var det som forårsaket at Jesaja fikk slik en stor syndserkjennelse? Ingen ting tyder på at han var verre enn andre. Snarere tvertimot! Jesaja var nok en besteborger som gjorde rett og skjell for seg i sitt forhold både til Gud og mennesker.

Stig Andreasson

Under alle tider har filosofer og tenkere forsøkt å løse det vanskelige spørsmålet hvordan man skal forstå Guds godhet og allmakt i forhold til ondskapen og lidelsen i verden.

Det store problemet.

Ateisten John Mackie argumenterte i en artikkel at Guds eksistens er en logisk umulighet hvis ondskapen eksisterer. Siden det er åpenbart at både ondskapen og lidelsen er tilstede i verden, kan vi ikke tro på en god og allmektig Gud, slik de kristne gjør, mente han. Ifølge ateistisk logikk ville en Gud, som er både god og allmektig, umiddelbart gjøre en ende på ondskapen og lidelsen her på jorden.

Guds godhet er imidlertid ikke helt usynlig i denne verden.

Arkitekten og kong Salomo var den første til å bygge Herrens hus i Jerusalem. Det var templet som ble reist på det samme stedet hvor Gud sette Abraham på prøve.

«Så begynte Salomo å bygge Herrens hus i Jerusalem, på Moria-fjellet. Det var der Herren hadde åpenbaret seg for hans far David, på det stedet David hadde gjort i stand, på jebusitten Ornans treskeplass.» 2Krøn 3,1.

av Jan Veiby

«Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus».Fil. 4,19.

Paulus er grepet av evangeliets herlige rikdom. Han fryder seg over Guds store frelse.

Gud er rik, og har alt det som et menneske behøver. Med sin rikdom vil han møte oss, og fylle vårt dype behov.

Legg merke til at Gud ikke gir av, men etter sin rikdom. Dvs. i samsvar med.

Han gir for å bevise sin rikdom. Ikke bare dråper, men strømmer kom over oss ned.