Artikler

av Edvard Foss

Svenske-Nilson ble han kalt, den svenske predikant og sangforfatteren Anders Nilson fra Ostraby sogn i Skåne. På slutten av 1800 tallet reiste han i flere år i Telemarksbygdene og forkynte Guds ord. Her virket han til stor velsignelse, og mange ble omvendt gjennom hans forkynnelse. Også gjennom sangene sine fikk han bety mye for mange.

En av disse sangene han har skrevet, er den vi finner på nr. 352 i sangboken vår. Første verset lyder slik:

«Jeg tilflukt hos Jesus har funnet, en tilflukt i gled og sorg

For meg har han kjempet og vunnet, forsoningen er nå min borg.

Der finner jeg redning i nøden, hvor ille det har gått.

Ja, hvile og trygghet i døden, for straffen har Jesus utstått»

Om vi i et leksikon slår opp på ordet «tilflukt» vil vi finne følgende forklaring: En person eller et sted man kan flykte til for å finne ly og vern.

av Jørn Nielsen

«Jesus lever, graven brast! Han stod opp med guddoms velde» synger vi så frydefullt i både Norge og Danmark, men hva betyr Hans oppstandelse for mitt personlige kristenliv?

Den apostoliske lære har mye å si om dette. Den forkynner at Hans død er min død med Ham, Hans begravelse er min begravelse med Ham, ogHans oppstandelse er min oppstandelse med Ham.

En grundig undervisning om dette bør ikke utelates i forkynnelsen som apostelen Paulus kaller «den læreform» (Rom. 6,17) eller som det heter i en engelsk oversettelse: «den standard undervisning.» Men en slik bibelundervisning er i dag ikke alltid standard.

Av Ivar Gjerdi

«Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen.

Det gikk slik til:Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der.Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten.

Men den natten fikk de ingenting.» (Les Joh. 21, 1-14).

av Knut Jensen

De 70 profetiske åruker.

En av flere viktige profetier i Daniels bok er kap.9,21-27, om de 70 åruker!

Helt fra de første kirkefedrene av har denne profetien vært aktuell, og fulgt menigheten opp gjennom årene. Flere retninger har oppstått og gjort sine forsøk på å bortforklare Israel rolle i denne og neste tidshusholdning, men denne tolkningen som vi her skriver om har sine forsvarere, og har vært med gjennom menighetens historie.

(Fra boken: Kirkefader Ireneus kamp mot kjetterne. Forlaget Anis 1999).

Borgvald Birkeland

Israels land er i dag et lite land, men i fremtiden under Messiasriket, skal det strekke seg fra Egyptens elv Nilen, til den store elven Eufrat.

Vi leser om dette i første Mosebok der Gud gir sin pakt og løftet til Abraham. Landet som i dag heter Israel skulle de få «til en evig eiendom.»

A. Helseth- Dyrseth. Evangelisten 1. april 1972.

«Da Pilatus gjerne ville gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri. Men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.»

Mark 15,15.

Hvor tydelig kommer ikke jødenes innbitte har mot Kristus til syne her. De forlangte at landshøvdingen skulle løslate en dødsdømt forbryter og insisterte på at Kristus skulle korsfestes. Det er en avsløring av menneskets gudfiendske holdning.

Men – kan ikke dette også tale til våre hjerter om en annen sannhet? Ser vi ikke her evangeliets frelsende og frigjørende budskap illustrert på en aldeles glimrende måte?

Av Carsten Line

I Joh 13 har vi teksten for skjærtorsdag, og den handler om fotvaskingen.

Det er når Jesus kommer til Peter, og denne ikke er villig til å la seg vaske (sikkert fordi han følte seg uverdig) at Jesus sier disse ord: «Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren.» Joh 13,10.

I denne uttalelsen ligger en dyp åndelig mening, og den peker på to viktige sider ved troslivet.

av Johnn Hardang

Kom og sjå den tomme grava

Fyll di redde sjel med takk

Jesus sigra over døden

Syndegifta vår han drakk

 No i dette morgongry

 Kan du verta fødd på ny

 Himmelriket er å vinna

 Jesus er i dag å finna

Slik skriver hun det, Haldis Reigstad, i et av sine mange fine dikt. Og slik sang de det, Rune Olsen og Frode Kjellevik, på ei bibelhelg i Vågsbygd Bedehus i mars 2015.

Det er en innbydelse Haldis Reigstad her kommer med. En innbydelse til å feire den korsfestede og oppstandne Jesus. En innbydelse til påskefest. I dag er det deg og meg hun innbyr. Skulle ikke også vi ta imot denne innbydelsen?

av Gunnstein Nes

Når Rom 6 talar om ei oppstode og eit nytt liv for oss som trur på Kristus, er det ikkje himmelen eller den nye jord som er i fokus. Det gjeld her og no!

Påskebodskapen er grensesprengjande. At den døde Jesus blir oppvekt til liv tredje dagen, går langt over vårt vit og vår forstand. Endå rikare blir det når vi ser alt som følgjer med denne sanninga. Ved trua og dåpen skal vi ferdast i eit nytt liv liksom Kristus vart oppreist frå dei døde.

Vi skal ikkje halda fram i synda. Langt ifrå!

Vi er døde frå synda!

Vi er foreina med Kristus i hans oppstode – så vel som i hans krossfesting, død og gravlegging.

Gud reknar det slik. Difor skal vi òg gjera det. – Rekna oss som døde for synda, men levande for Gud i Kristus Jesus.

Av Peder Almedal

Lat ikkje hjarto dykkar uroast! Tru på Gud, og tru på meg!

Billy Graham har skreve ei heil bok om håpet for dei urolege hjertene.

Uro for store ting og uro for små ting vil så lett hefte oss.

Det følgjer ei smerte med å vere menneske. Smerte over globale forhold og smerte knytt til eigen person eller næraste sine lidingar og erfaringar eller syndige tankar, ord og gjerningar.

Men det følgjer også noko anna som er planta djupt i vårt hjerte og som gir oss uro. Våre hjerter skrik etter ein levande Gud slik hjorten skrik etter vatn.