Av Kurt Urhaug
Det er mange merkedager i mai måned hvor vi kan gå i tog! Vi markerer frihet og glede, og ulike faner blir høyt hevet. Vi kler oss i de nasjonale farger, og med stor takknemlighet kan vi heise vårt korsmerkede flagg, med ønske om Guds vern og velsignelse over land og folk. Hvilket tog går du i? «Se, vi går opp til Jerusalem.» Mat 20,18.
Hvorfor stod det skrevet på portene ”Israels tolv stammer”? Jo, når det gjelder menighetens åndelige fundament og læremessige autoritet, henvises det til apostlenes og profetenes lære, med andre ord: til Guds åpenbarte ord. Men når det gjelder formidlingen av Ordet og fredsrikets program og ”administrasjon”, er det det frelste Israel, velsignelsene til sist går igjennom. Det er den undervisning portene med Israels tolv stammer gir oss.
{code OnDemand – serieliste}{code OnDemand – player}
I 1983 ga misjonær Asbjørn Aavik ut en av sine siste bøker. Han kalte boken: Etter påskemorgen. Undertittelen lyder slik: Jesus møter sine feilende barn.
Som du hører det av boktittelen, handler dette om hva Jesus brukte tiden til de førti dagene han var på jorden mellom 1. Påskedag og Kristi Himmelfartsdag.
Jesus hadde sagt hvordan påsken i Jerusalem ville bli, – likevel var det vanskelig å tro at han hadde stått opp fra de døde. Det kom inn flere meldinger om at graven var tom. Maria Magdalena hadde pratet med Jesus. Peter og Johannes hadde vært ved graven. Da det var blitt kveld, samlet disiplene og noen andre venner seg. Plutselig kommer to karer fra Emmaus. De hadde pratet med Jesus på veien.
Av Jan Veiby
«Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg – lik brudgommen, som setter på seg en lue prektig som prestens, og lik bruden, som pryder seg med sine smykker.»
Jes 61,10.
Klær brukes til å dekke kroppen med. I Bibelen er klær ofte et bilde på rettferdighet. Både vår egen rettferdighet og Guds rettferdighet.
Da Adam og Eva var skapt, leser vi i 1Mos 2,25: «De var nakne, både Adam og hans hustru, men skammet seg ikke.»
Av Sigmund Måge
Alle evangeliene forteller om kvinnene som kom til graven: ”mens det ennå var mørkt” (Joh 20,1) – ”da solen gikk opp”(Mark 16,2) – ”lysnet mot dag” (Matt 28,1)– ”tidlig i dagningen” (Luk 24,1). ”Hvorfor søker dere den levende blant de døde. Han er ikke her, han er oppstått.” (Luk 24,5)
Det har lydt i århundrer, det lyder i dag og skal lyde i all evighet. Dette at Jesus sto opp må ikke bare være en tom teori, men en kjensgjerning i vårt liv. Det er av betydning å stanse ved noen sikre bevis for at Jesus brøt gravens lenker og bånd.
Dette er påskens budskap i en sum: Jesus – stedfortrederen – i mitt sted.
Jesus kom til verden for å dø. Denne sannhet bør gå mer og mer inn i vår bevissthet. Hvis Jesus kom til jorden for å leve, da hadde han vært her fremdeles. Eller – hvem skulle kunne ta hans liv?
Av Johannes Daasvand
”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er min klages ord. Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke – og om natten, jeg tier ikke… Jeg er en orm og ikke et menneske, jeg er til spott for mennesker og blir foraktet av folk. Alle som ser meg, spotter meg, vrenger munnen og rister på hodet: Sett din vei i Herrens hånd! La ham redde ham! Han skal utfri ham siden han har behag i ham.” Salme 22,2-9.
