Artikler

«Og det skjedde i de dager….»

Slik begynner Lukas sin fortelling om Jesu fødsel, slik vi kan lese den i Lukasevangeliets andre kapittel.

Det er en verdensbegivenhet som beskrives. En hendelse uten sidestykke i menneskets historie som blir fortalt. Så viktig at hver gang vi skriver en dato, bekrefter vi denne hendelsen. Frelserens fødselsdag.

Men det skjedde noe lenge før den tid.

Det skjedde i evighet.

Det skjedde noe i himmelen før tid var til og menneskene var skapt. Før noen kunne påvirke Gud i hans avgjørelse. I kjærlighet til oss mennesker tok han en bestemmelse og et valg av evighetsbetydning for oss. «For i ham har han utvalgt oss før verden grunnvoll ble lagt…I kjærlighet har han forutbestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin fri viljes råd» Efes.1.3 -4.

Av Håkon C. Hartvedt

For en tid tilbake fikk jeg en melding gjennom fra et menneske i sterk nød. Jeg kjente vedkommende fra før, men vi hadde ikke snakket sammen på mange år. Men meldingen levnet ingen tvil om at melderen var i nød. Jeg skrev derfor tilbake at jeg ville stikke innom så fort jeg kunne.

Det gjorde jeg også, og jeg møtte et glad og takknemlig medmenneske, og vi fikk en god, åndelig samtale, som der og da løsnet mye av trykket vedkommende kjempet med.

Det som gjør at jeg trekker denne historien fram i denne andakten, var ordene som møtte meg da døren ble åpnet: -Tenk at du kom!, lød det.

Mange ganger har jeg tenkt det samme når jeg har lest julens budskap. –Tenk at Han kom! Det var så visst ikke noen selvfølge.

For hvem var det Han kom til. Prektige og fine mennesker som hadde alt på det tørre? Flotte folk som levde fullkomment og helt etter Guds bud, og derfor var verdige til et besøk fra Himmelen?

oversatt av Karl Weld

Fra arkivet – Mars 1950

I denne tid da utviklingslæren er sterkt framme i dagens diskusjon og der er skrevet spaltelange artikler om evolusjonsterorien og dens forhold til kristendommen, kan det være av interesse å se hva Darvin selv mente da livskvelden hans var kommet. Klippet er hentet fra «Svenska Sendebudet» og har krav på pålitelighet.

Vi kan meddele følgende, som lady Hope 1915 skrev i den amerikanske «The Watchman Examiner» om sine personlige inntrykk av Charles Darwins religiøse liv.

Det var en av disse herlige høstkvelder, som vi i England nyter så meget av, da jeg ble spurt om jeg ikke ville besøke den velkjente professoren Charles Darwin. Han var nemlig noen før sin død nesten stadig bundet til sykeleiet. Hans høye panne og vakre ansiktstrekk syntes lyse opp av glede da jeg trådte inn i værelse. I den ene hånden sin holdt han en åpen bibel og med den andre pekte han på den herlige utsikten fra vinduene. Bibelen studerte han alltid.

Av Roald Evensen

Dette er en sann og selverfart historie fra et førjuls møte i en bygd i Nordhordland for noen år tilbake.

Bedehuset var pyntet og fullsatt av mennesker i alle aldre,- det var advent og god førjulsstemning. Kaffen var alt traktet og småkakene lå der og ventet på å bli spist av julekake elskere. Er det ikke noe som heter at julekaker smaker best før jul? Mulig det ble servert syv sorter.

Hele kveldens fest var nøye planlagt av stedets forsamling og kveldens andakt var det faktisk lagt ned en del arbeid i med tanke på å visualisere budskapet. Adventssangene var sunget og møtelederen introduserer kveldens andaktsholder.

Plutselig og uten forvarsel ble det helt bekmørkt i rommet. Noen menn stormet til sikringsskapet. Skrudde, bøyde hendler men fortsatt ikke tegn til lys. Sekunder i mørke ble til minutter. En av møtelydens lyse hoder kikker ut over bygden. Det er ikke lys noen steder i kveld formidler han ut i rommet. Da var saken klar. Alle var i mørke! Alle var uten lys! Alle slet med å se klart! Alle kjente på det usikre og ubehagelige som mørke representerer. Mulig det satt noen skikkelig mørkredde i bedehuset denne kvelden som trakk sin noe redde kropp nærmere en de kjente seg trygg hos.

I adventstiden minnes vi på nytt høytiden som kommer. Vi skal minnes Jesus sitt komme til Betlehem i Israel.

Josef og Maria måtte reise fra Nasaret i Galilea til Betlehem fordi de var av Davids hus og ætt.

Betlehem var en by i Judea og er ca 10 km sør for Jerusalem.

I Bibelen blir Herodes blir omtalt som en konge i Jødeland (Lk 1,5). Det var romerne som okkuperte Israel da Jesus ble født.

Elimelek og No’omi flytte med sine sønner fra Betlehem i Juda til Moab. Oppholdet ble ikke slik de hadde håpet. Etter en stund flyttet No’omi og Rut tilbake til Betlehem. De var begge enker. Rut var svigerdatter til No’omi.

Ute på Betlehemsmarkene møter Rut Boas. Hun sanker bygg på åkerens hans. Boas er oldefar til David, Israels store sanger og konge.

«Fra arkivet – av Konrad Landro

 Evangelistens julehefte 1978«

Det finnes mange betydningsfulle ord og uttrykk i Bibelen som vi ikke legger særlig merke til. I overskriften finner vi to av dem.

1. Guds enbårne Sønn

”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” Joh 3,16.

”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.” Joh 1,14.

”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden…” 1Joh 4,9.

Å være enbåren vil si at denne har ingen søsken. Han er alene. Enebarn er de blitt kalt.

«Fra arkivet:

Chr.Brøvik. Evangelistens julehefte 1941»

«I dag er det født dere en frelser.» Lk 2,11.

Slik lyder julens budskap! Dette budskap er det som har skapt juleglede på jorden for slekt etter slekt.

Det har gitt svar på menneskehjertes dypeste spørsmål; for julens budskap er Kristus.

I en krybbe i en stall i Betlehem ligger et lite hjelpeløst barn. Stille har det kommet inn i verden, men i dette barnet gjemmes det store under som kan gi et fredløst hjerte fred. Det bærer hele Jesu liv vitnesbyrd om

.

Derfor, ufrelste, er julens budskap et budskap til deg. Ta imot Guds gave som han har gitt oss alle i Kristus. Slå deg ikke til ro med å høre om julens under, men følg hyrdenes eksempel og se – se selv det under Gud har gjort.

av Johnn Hardang

For noen måneder siden besøkte jeg Grenlandsområdet i forbindelse med en del radiomøter. Og mandag 2.mai var jeg blant annet på formiddagstreff i Hauges Minde, Normisjons storstue i Skien.

På dette formiddagstreffet sto en kvinne fram og leste et dikt som berørte meg. Linerla hette diktet som var formet som en bønn.

I dag har jeg lyst til å gi diktet videre til deg:

LINERLA

Herre, jeg er så glad for at du har skapt linerla!

Når jeg henter avisa tidlig på morgenen,

så kommer linerla trippende på plenen

og likesom hilser på meg!

Det er så koselig.

Men det er en ting jeg lurer på.

Når høsten kommer, flyr den flere hundre mil

til et varmere land.

Men når våren nærmer seg, letter den på vingene

og flyr tilbake til det samme stedet hos oss!

av Kurt Urhaug

Familien er Guds gode ordning som gir trygghet for små og store. Hvert hjem er en celle hvor en bygger landet og nasjonen på. Hjemmet og familien er bæreelementer for landet

.

Israelsfolket gir oss mange forbilder. «Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus.» 2Mos 12,3.

Det er første gangen Israel blir omtalt som en menighet. Tidligere var det patriarkene, men nå er folket en nasjon. Byggemodellen er hjemmet! Noe av det første som blir sagt til folket, er å ta seg ut et lam. Det er hvert hjem som har ansvar for dette. Det er far som har ansvaret for å finne lammet som skal brukes til høytiden. Det er første gangen dette blir sagt, og det har å gjøre med utgangen fra Egypt.

av Lillian Nedland

Jeg vil fortelle en historie som jeg hørte på et møte for noen år siden.

Det skulle være misjonsmøte, og predikanten hadde talen ferdig. Han pleide alltid være godt forberedt. Bedehuset lå et stykke fra der de bodde så han og konen måtte overnatte på et hotell.

Da de skulle legge seg om kvelden, kom ordene fra Rom 8,1 til ham: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.»Predikanten undret seg,- for det var et misjonsmøte han skulle tale på. Senere på natten våknet han og det de samme ordene kom til ham på nytt. Dette skjedde også neste morgen.

Da skjønte han at det var Gud som ville han skulle tale over dette skriftsted.

Han kunne ikke tale om misjonen, – han måtte legge om hele talen. Det var dårlig med tid for å forberede seg på ny tale. -Nå må du være helt stille i bilen og ikke prate, sa han til sin kone! – for nå må jeg være i bønn og Den Hellige Ånds ledelse når vi kjører til møte.

Det var mye folk på møte, og han måtte si at han ikke kunne tale om misjonen. For det var ordet fra Rom 8,1 han var blitt spesielt ledet til å tale om.