Artikler

Av Kurt Urhaug

I Bibelen er mange fuglearter omtalt. En av de første arter som er nevnt, er duen! Jesus sier: «Se på fuglene under himmelen!». (Mt 6,26)

Duen har mange egenskaper. Den ene er orienteringsevnen. Duen har GPS. Den kan fort orientere seg hvor de ulike himmelretninger er.

Hjemmet

Duen er alltid opptatt med hjemmet sitt og er alltid tett på der den bor. Blir duen fjernet fra sitt hjem, finner den alltid hjem igjen. Den avslutter ikke reisen før den er kommet hjem. Vi leser i fortellingen om Noah at han slippet en due løs fra arken. Det gikk ikke lang tid før den kom tilbake til der den hørte hjemme.

På samme måten forteller duen oss mennesker hva som er vårt rette hjem. Det er unormalt å leve uten Jesus. Et ulykkelig liv er borte fra Skaperen, Frelseren og verdens beste venn. Mange ting kan føre menneske bort fra Jesus. Men se på hva duen gjør når den er kommet bort fra sitt hjem? Den vet retningen og kommer tilbake. Duen forteller oss en viktig sannhet. Salmisten sier det slik og vitner om Herren. «Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd.» Sal 73,23.

Av Knut Jensen

“Og jeg så – og se: En hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han drog ut med seier og for å seire.” Åp. 6,2.

Kristus og Antikrist.

I hele menighetens historie har oppmerksomheten rundt Antikrist hatt sin plass. Helt fra de første kirkefedrene som talte om ham og fram til vår egen tid, om mannen som vil utforde Jesus Messias om verdensherredømme! (2.Tess.2,3-4). Han vil ha framgang med sine planer for en kortere periode før rettferdigheten innhenter ham, og verden går inn i en ny tidsalder. (Amos.9,8-15.Ap.gj.15,13-18).

Vi ser først på noen av forskjellene:

– Kristus kom fra himmelen. (Joh.6,38). Antikrist kommer fra avgrunnen. (Åp.11,7).

– Kristus kom i sin Fars navn, Antikrist kommer i sitt eget navn. (Joh.5,43).

– Kristus kommer for å frelse. (Luk.19,10). Antikrist kommer for å ødelegge. (Dan.8,24).

– Kristus er den gode hyrde. (Joh.10,4-15). Antikrist er den dårlige hyrde. (Sak.11,16-17).

– Kristus er sannheten. (Joh.14,6). Antikrist er løgneren.(2.Tess.2,11).

av Steinar Handeland

På sine gamle dager fant min far stor trøst i de bibelske løfter: «Han døde FOR meg! Han oppstod til MIN rettferdiggjørelse.» Det holder for Gud hva Jesus har gjort for meg i forsoningen på korset! (2.Kor.5 og Rom. 4.) Skyldbrevet MITT ER utslettet med Jesu blod! Han gjorde det FOR meg!

Nylig leste jeg i en lærebok for barn om hva kristendom stod for. Det var dessverre skrevet ut fra den katolske kirkes vinkel med alle sine sakrament. Noe av det som var forklart der, syntes jeg var riktig ille, bare hør hva det står i boken: «Tomas sa han først ville tro på at Jesus hadde stått opp fra de døde, hvis han fikk berøre sårene fra naglene og sverdet som til slutt drepte han.» Sitat slutt.

Dette er jo ren vranglære, for det sier for det første at Jesus ble stukket i hjel, og for det andre at han ble drept med et sverd? Dette er å fortelle eventyr. For hele Skriften sier som Johannes vitnet: kap.19, 32 – 37: «Stridsmennene kom da og brøt benene på den første og på den andre som var korsfestet sammen med ham, men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben, men en av stridsmennene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. For dette skjedde for at Skriften skulle oppfylles: Intet ben skal brytes på ham. Og atter sier et annet skriftord: De skal se på ham som de har gjennom- borret.»

av Konrad Landro

«Fra arkivet mars 2001»

At Jesus ble fristet av djevelen er åpenlyst.(Matt. 4, 1-11) Ja, han ble fristet i langt større grad enn noen andre.

Den lure djevel visste nok at Jesus var Guds Sønn. Likevel spurte han: Er du Guds Sønn? Nettopp dette forsterker fristelsen. Hvor fristende måtte det ikke være for Jesus å bevise både for djevelen og alle andre at han var Guds sønn, ved å gjøre «disse stener til brød»?

Det hadde ikke vært noen sak for han. Han kunne gjort så mye brød av «disse stener» at alt bakverk hadde vært overflødig for ettertiden. Men han gjorde det ikke. I stedet sa han noe som betyr langt mere enn en verden full av brød. «Menneskene lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn» (v 4). «Guds ord er levende og kraftig.» Hebr 4,12. «Verden er kommet i stand ved Guds ord.» (Hebr 11,3.) «Og han bærer alle ting ved sitt krafts ord.»( Hebr 1,3). «Gjenfødelsen skjer ved Guds ord.» (1 Pet 1, 3)

«Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte.»( Jer 15,16.) «Han holder oss i livet ved sitt ord.» (Sal 119,50.)

av Lars Rustbøle

«Fra arkivet februar 1939»

«Det er bare et skritt mellom meg og døden.» 1Sam 20,3.

Det fortelles om en fritenker som gikk sammen med en prest. Fritenkeren hadde morro av å drive gjøn med teologen, samtidig som han ville prøve å sette ham fast ved sine spørsmål.

«Jeg liker godt å vite avstanden til det sted jeg skal til, sa fritenkeren. De kan ikke være så snill å si meg hvor langt det er igjen til helvete?»

«Jo, det skal De snart få vite» sa presten i det han så på klokken. «Dersom De døde nå, så vil De være fremme på mindre enn et halvt minutt.»

Det var kun et skritt igjen!

Et skritt er ingen lang vei. Vi tar skrittene ut som noe selvfølge uten å legge merke til dem. Men skrittet som David snakker om, er så alvorlig at alle bør tenke på det. Det fører en like inn i evigheten, inn til det sted som en valgte i livet

Av Eivind Flå

Luk 24,6: «Han er ikke her, han er blitt reist opp!»

I 1 Kor 15 leser vi at Jesus døde for våre synder, ble gravlagt og oppsto på den tredje dag etter skriftene. At Jesus sto opp fra de døde er altså en hovedsak i Det gamle testamente. Jesus sier i Joh 5,39: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg.» Og i Luk 24 sier han at «alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.»

Hele Skriften er innåndet av Gud – og kan ikke gjøres ugyldig. Gud våker over sitt Ord, slik at alt går i nøyaktig oppfyllelse. I Josva 21,45 står det: «Ikke ett ord slo feil av alle de gode ordene Herren hadde talt til Israels hus, det ble oppfylt alt sammen.»

Noas ark- og påsken

Når det gjelder Jesu Kristi oppstandelse, finner vi et bemerkelsesverdig forbilde i beretningen om Noas ark. I 1 Mos 8,4 står det: «I den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, ble arken stående på Ararat-fjellene.»

Av Ragnhild Gjerdi

Det er et spørsmål som vi alle bør være opptatt av.

En viktig forutsetning for å være en kristen er jo at en har sagt ja til å følge Jesus.

Når vi har lært Jesus å kjenne fra Bibelen, og Ordet har gitt oss sannheten, så forstår vi at det betyr mer enn å ha hørt om navnet Jesus.

Det er altså ikke nok å vite om navnet.

Vi må lære ham å kjenne.

Den kunnskap vi trenger må vi ta imot i Ordet, bønnen og samfunnet. Hvorfor er det så viktig? Bibelen forteller oss hvorfor Jesus kom til vår jord, hvem han var og hva han gjorde for oss.

Av Asbjørn Kvalbein

Fra en nyttårssamling i England

Fire menigheter i en storby i England samarbeidet. Tre av dem holdt til i områder med vanskelige sosiale forhold. Den fjerde menigheten besto av vellykkede mennesker med god økonomi, og de støttet arbeidet i de tre andre menighetene.

Like etter nyttår var det tradisjon at de alle hadde en felles gudstjeneste med nattverd. Blant de mange som deltok, var det flere som hadde spesielle vanskelige bakgrunner, men som var blitt omvendt til Jesus og et nytt liv – blant annet tyver og ranere. Nå knelte de ved siden av hverandre, de vellykkede og de med en mørk fortid.

Ved en slik anledning så presten en tidligere ransmann knele ved siden av en dommer i Englands rettsvesen. Det var faktisk denne dommeren som i sin tid hadde dømt raneren til sju års fengsel.

av Steinar Handeland

Gud gav Israelsfolket sabbatsår og jubelår for landet. Hvert 7. år skulle jorden hvile og de fattige skulle få høste det som grodde det året.

Men Israelsfolket brydde seg ikke om sine sabbatsår, og Gud samlet opp de 70 årene og lot Israelsfolket få 70 år i fangenskap i Babylon, til påminnelse om sin ulydighet og synd.

Jubelåret kom hvert 50-ende år og skulle markeres spesielt for Jerusalem og har betydde mye i Israels historie.

På samme måte er det i vår tid.

a)I 1917 ble Jerusalem befridd av general Allenby for 400 års fangenskap av tyrkerne i det Osmanske Riket.

Av  Borgvald Birkeland

Kan Norge miste søndagen som hviledag? Ja, de rike kjøpesentrene ønsker det. Gud skapte verden på seks dager, sier Skriften, og Han hvilte på den syvende dag, velsignet den og helliget den.

I skapelsesberetningen står det skrevet: «Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som Han hadde gjort, og Han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som Han hadde gjort. Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den», derfor er hviledagen helliget av Skaperen.

Hviledagen (søndagen) skal være for Guds folk en helligdag og hviledag der vi kan samles om Herrens ord til hvile og oppbyggelse. Som kristne må vi ta vare på denne dagen og ikke sløse den bort i travelhet. Handelsstanden vil i dag lokke menneskene til å kjøpe sine varer på den dag Gud har helliget til hvile for menneskeslekten. Hvor blir det da av den skapte hviledag?