Av Ivar Gjerdi
Det er fint å få oppleve sann og ekte kjærlighet, som elsker, gir og tilgir. Robert Browning sier: «Ta kjærligheten vekk, og vår jord blir en grav.» Så viktig er den og så sterkt kan det sies.
Men ordet kjærlighet blir ofte misbrukt. Mye av det som går under navn av kjærlighet, kan heller karakteriseres som egenkjærlighet. Kjærligheten gis ikke alltid de beste muligheter til å lykkes. Det kan lett bli teori, noe vi snakker fint og fornuftig om. Kjærligheten må gjøres konkret og håndgripelig. Det vil vise seg i måten vi lever på, og våre liv taler gjerne sitt eget språk. Er det kjærlighetens språk?
Paulus minner i 2. Kor. 3 om at vi gjennom vårt liv og tjeneste skal fremtrer som et Kristi brev, kjent og lest av alle. «Nei, dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod.Denne tilliten har vi til Gud ved Kristus.» vers 2-4.