Se,- et tegn.
av Edvard Foss
Ved lesing av de forskjellige avsnitt både i gamle og nye testamentet om Jesu fødsel, møter vi av og til uttrykket «Se..» eller «Og se..». Da er det noe bibelen ber oss legge merke til. Noe viktig vi må legge oss på minne. Et av disse «legg merke til» ordene finner vi blant annet hos profeten Jesaja:
«Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel» Jes. 7,14
Når vi i bibelen leser om et tegn, er det ikke tegnet som er det viktigste, men det tegnet er et vitnesbyrd om. Jesaja sier i ordet vi las, at Herren skal gi oss et tegn vi må merke oss. Og tegnet er følgende: en jomfru skal bli med barn. Ordet for «jomfru» er på hebraisk «almà», som betyr: en kvinne som er blitt gravid uten å være sammen med mann. Dette er menneskelig sett en umulighet. Derfor svarte også Maria, Jesu mor, følgende da hun fikk englebesøk med bud om at hun skulle føde Guds sønn: «Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann» Luk.1.34. Hun var tydeligvis godt kjent med barns unnfangelse og fødsel. Engelens svar er klargjørende: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn».
Fra krybben til korset
Av Eivind Flå
Luk 2,7.12: ”Hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget … Dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.”
Joh 19,17: ”De førte så Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallestedet, på hebraisk Golgata.”
Jesus kom til vår jord fra herligheten hos sin far – som Guds enbårne sønn (Joh 3,16 og 1 Joh 4,9). Han vendte tilbake til herligheten etter sin død og oppstandelse – som den førstefødte blant mange brødre (Rom 8,29). Kongenes konge gikk kongeveien fra herlighet og til en enda høyere herlighet. I mellom lå hans fornedrelse, lidelse og død. To ord oppsummerer Kristi gjerning: Krybben og Korset. Det første handler om hans fødsel, det andre om hans død. Jesu liv var en vandring fra krybben til korset.
"SKRIFTENE VITNER OM MEG."
av Steinar Handeland.
I årevis har det vært en glede å besøke Israel - og ikke minst Qumran. Det er navnet på den gamle plassen ved nordre del av Dødehavet, der essergruppen satt og skrev av skriftrullene fra det gamle testamentets profeter på hebraisk i tidsrummet fra ca 200 år før Kristus til år 70 etter Kristus, da romerne la i grus både Jerusalem, Masada og Qumran.
Det er et stort under at Gud har bevart alle disse skriftrullene og avtalene fra GT og samfunnslivet i over 2000 år i hulene der, så de enda er intakte og kan leses av forskere i dag. Men enda bedre: Skriftrullene bekrefter at den Bibel vi har lest og forkynt ut i fra i Skandinavia, er helt identisk med de gamle rullene som er funnet. Bibelen hadde rett, med andre ord. Bibelkritikken som talte om 3 eller 10 forfattere av Esaiasrullen, de tok feil. Den liberale teologi hadde kritisert Bibelen i 500 år, men det var Bibelkritikerne som tok feil: Skriftene talte sant om Jesus i vår Bibel!
ULDINE UTLEY - BARNEEVANGELISTEN -
av Johnn R. Hardang
Jeg elsker å gå på Gjenbruksforretninger.
Fretex, loppemarkeder og antikkforretninger også, forresten.
Helga 9.–11.september var jeg på Bibelhelg på Alnes Bedehus på Sunnmøre. Lørdag formiddag tok en liten tur over til Valderøya, til gjenbruksforretningen Brukt og Nyttig nede ved fergekaien.
Her fant jeg en gammel bok: HVORFOR JEG PREDIKER, skrevet av Uldine Utley og utgitt på Norsk Forlagsselskap i 1933.
Dette ble anledningen til at jeg for første gang fikk høre om den kanskje best kjente barneevangelisten i USA:
Uldine Utley.
*****
GUDS JULEGAVE
av Jan Veiby
"Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!" Joh. 4,10.
Til jul gir vi hverandre gaver. Det er i og for seg en god skikk. Men vår tids velstand og materielle jag har ført til at dette blir hovedsaken. For folk flest dreier julen seg om mat og gaver, og kanskje noen ekstra fridager. Alt dette er bare en ytre ramme. Innholdet er borte. Det viktigste er ikke hva vi gir hverandre, men det Gud gir oss.
Den største av alle gaver har Gud gitt til oss - sin egen Sønn som verdens Frelser. Denne gave er det verdt å ta imot og bli kjent med.
Jesus møter på sin vandring en samaritansk kvinne. Dette var ikke tilfeldig. For Jesus er den gode hyrde som søker det tapte får. Og hun var en kvinne med dyp lengsel i sitt hjerte. De møttes ved Jakobs brønn, og resultatet ble forvandling og nytt liv.