Av Haldis Reigstad
Det var så godt å varma seg i bestemor si krå.
Dei var så gode, skivene, med smør og sukker på.
Eg kjenner enno smaken,
kven kan vel gløyma den?
Å, om eg kunne få ein bit av barndommen igjen.
På den jødiske kalenderen er det gjennom året ulike markeringer og feiringer. Det aller meste av dette viser til fortellinger fra Israels historie. Dette leser vi i Bibelen. Hele den jødiske hverdagen, ukedager og de månedlige høytider er deres historie. Kalenderen brukes til å fastsette høytidene og er blitt til ved observasjoner av døgnets, månens og årstidenes rytmer, samtidig som den speiler sentrale hendelser i historien.
Av Jan Veiby
«Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg» Joh. 10,14.
Her møter vi et dobbelt og gjensidig kjennskap mellom Den gode hyrde og fårene hans. Det er et kjennskap som beriker og bringer velsignelse med seg. Ja, det er et dypt og rikt kjærlighetens samfunn, som gjenspeiler det fortrolige kjennskap og kjærlighetsforhold som det er mellom Faderen og Sønnen (Joh. 10,15).
Av Edvard Foss
For mange, gjerne av den voksne garde, er Øyvind Andersen et kjent navn. Bibellæren, taleren og forfatteren som i over 50 år var knyttet til Fjellhaug Bibel og Misjonsskole. Som forfatter gav han ut flere bøker. En av dem bærer tittelen «I sjelesorg hos Jesus». En flott bok om mennesker Jesus møtte, og som møtte Jesus. Vi møter flere av dem i de fire evangeliene, mennesker Jesus ikke gikk forbi, men som han stanset ved.
Av Sigmund Måge
Han sa da til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg nå kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men ikke funnet noe. Hogg det ned. Hvorfor skal det stå her og utarme jorden? Men han svarte og sa til ham: Herre, la det få stå også dette året, til jeg får spadd opp rundt det og gjødslet det. Luk. 13, 7-8
